Folkefinansiert omstilling er mulig

Crowdfunding – eller folkefinanisering – kan bli en nyttig kanal for å hente kapital til næringslivet.  Det skriver NHO-sjef Kristin Skogen Lund og Finans Norge-sjef Idar Kreutzer i en felles kronikk i Finansavisen.

Bilde av Idar Kreutzer og Kristin Skogen Lund

Plattformen kan særlig bli et viktig tilskudd for å finansiere oppstartsbedrifter og innovasjon. Men det krever et regelverk godt nok til å gi investorer trygghet, men samtidig ikke så komplisert at plattformen blir utilgjengelig for små oppstartsselskaper.

Finans Norge og NHO mener at man med en pragmatisk holdning kan innlemme folkefinansiering i eksisterende regelverk for kapitalmarkedet, og samtidig sikre tilstrekkelig trygghet for investor og at alle kapitalkilder underlegges like konkurransevilkår. Dersom myndighetene i tillegg bidrar med god og lett tilgjengelig informasjon, kan terskelen for å utnytte folkefinansiering for nyetablerere blir lav nok. Da kan folkefinansiering spille en rolle i omstillingen av norsk økonomi.

Regjeringens ferske industrimelding vier kapitaltilgangen for norsk næringsliv betydelig oppmerksomhet. Folkefinansiering er ett av temaene som berøres. Regjeringens nylig oppnevnte ekspertutvalg skal også se på denne problemstillingen. Det inngår i utvalgets mandat å vurdere betydningen for kapitalmarkedet av nye finansieringsformer og digitalisering.

Også den nylig avgitte Finansmarkedsmeldingen behandler temaet. Men det fremkommer ikke noen konkrete forslag til nytt regelverk i denne meldingen.

Norsk næringsliv henter i dag 95 prosent av sin kapital fra enten finansnæringen (81 prosent) eller obligasjonsmarkedet (14 prosent). Folkefinansiering kan bli et relevant tilskudd, særlig som et viktig bidrag til tidligfinansiering av oppstartsvirksomheter, men det forutsetter forsvarlige og hensiktsmessige rammevilkår.

Suksess for folkefinansiering avhenger av et godt omdømme, noe et visst minimum av regulering kan bidra til å sikre. Samtidig må vi erkjenne at for omfattende regulering kan være et hinder for innovasjon. Ikke minst dersom regelverket er for komplisert og vanskelig tilgjengelig.

I utlandet ser vi at flere land er i ferd med å etablere nasjonal lovgivning for å stimulere til folkefinansiering. Tydelige og forutsigbare rammevilkår kan være viktig for å unngå at norske gründerbedrifter henter kapital på utenlandske plattformer og forsvinner ut av Norge. Finanstilsynet har på anmodning fra Finans Norge nylig gjennomført en grundig utredning av rammevilkårene for folkefinansiering i Norge. Finanstilsynets vurdering er at verdipapirforetaksvirksomhet og kredittgivning som skjer via folkefinansieringsplattformer bør være underlagt de samme regler som gjelder for tradisjonell verdipapirforetaks- og finansforetaksvirksomhet. Det er klokt. Det gir like konkurranseregler for lik type virksomhet.  Aksjebasert folkefinansiering krever at plattformen har konsesjon som verdipapirforetak. Det sikrer trygghet for investor. Men de fleste folkefinansieringsemisjoner vil være så små at prospektplikten ikke gjelder. Det bidrar sterkt til å lette bruken av folkefinansiering for en oppstartsbedrift.

For lånebasert folkefinansiering vil plattformene normalt ha status som låneformidler eller betalingsforetak. Slike virksomheter er underlagt langt mindre strenge krav enn banker og andre kredittforetak. Men på enkelte områder er det behov for innstramninger i regelverket for å sikre omdømmet til denne formen for kapitalkilde. Særlig gjelder dette krav til plattformens driftsstabilitet og datasikkerhet. Det bør vurderes om IKT-forskriften og risikostyringsforskriften bør gjøres gjeldende også for låneformidlingsvirksomhet via folkefinansieringsplattformer. Disse forskriftene har som mål å hindre at sensitive data kommer på avveie eller hindre betydelige driftsproblemer som vil skade omdømmet for folkefinansiering.

I Finansmarkedsmeldingen peker Finansdepartementet på behovet for enkle veiledninger for hvordan eksisterende regelverk skal tolkes i møte med nye og innovative forretningsmodeller og tjenester. NHO og Finans Norge deler denne vurderingen, og mener slike lett tilgjengelige veiledninger naturlig faller under Finanstilsynets ansvarsområde. Med mindre endringer av dagens regelverk mener vi det er mulig å tillate både aksje- og lånebasert folkefinansiering og samtidig ivareta investors trygghet og plattformens brukervennlighet.