Perspektivmeldingen svikter på kompetanseløftet

Fremtiden for norsk økonomi avhenger i stor grad av om vi evner å utvikle den riktige kompetansen for det digitale skiftet og automatiseringen vi skal gjennom.  

Skoleklasse. Foto.

Perspektivmeldingen svarer i liten grad på en av de største utfordringene Norge har fremover – hvordan ruste norske bedrifter og arbeidstakere for det digitale skiftet.

– I en tid med raskere endringstakt enn noen gang er det svært viktig at norsk utdanning endrer seg i takt med utviklingen. For å sikre konkurransekraft for Norge i fremtiden må teknologi og digital kompetanse inn i alle ledd i utdanningsløpet, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.

Finans Norges kompetanseundersøkelse i fjor høst viste at næringen har særlig behov for mer kompetanse innen data, teknologi og analyse fremover.  Mer tradisjonelle fagretninger som økonomi og samfunnsvitenskap ser det ut til at virksomhetene har dekket godt nok i dag. Denne utviklingen er ikke unik for finansnæringen. Digitaliseringen skjer nå så raskt at konkurransen om den rette kompetansen tilspisses.

Finans Norge foreslår tre konkrete tiltak som bør med i det videre arbeidet med denne meldingen:

1. Norge trenger flere teknologer

En rekke utredninger og undersøkelser peker på at det utdannes for få med teknologi- og IKT-kompetanse her til lands, særlig med høyere grad. De siste årene er halvparten av masterstudentene uteksaminert innen samfunnsfag, jus, økonomi eller humanistiske fag, mens bare hver fjerde masterstudent kommer fra naturvitenskaplige og tekniske fag. Bare en mindre andel av disse får en master i IKT. Finans Norge mener det fremdeles er viktig med god bredde i utdanningsløpet, men det er behov for radikal økning av utdanningskapasitet innen IKT og teknologifag.

2. Dialogen mellom akademia og næringslivet må bli tettere

I tillegg til flere teknologer vil kompetanse på alle områder kombinert med digitale ferdigheter bli avgjørende i fremtiden. Flere næringslivsledere har den siste tiden tatt til orde for at norske læresteder henger etter i å integrere teknologi og digital kompetanse i alle studieretninger. Nå trenger næringslivet arbeidstakere med interesse for og kunnskap om teknologiske løsninger – både for å kunne utvikle ny teknologi, men først og fremst for å forstå mulighetene som ligger i verktøyene. Finans Norge støtter initiativet «studentenes perspektivmelding» der tettere dialog mellom akademia og næringslivet er fremhevet. Uten en slik dialog er det fare for at det nå oppstår et gap mellom næringslivets behov og utdanningsinstitusjonenes evne til å utdanne de rette kandidatene.

3. IKT gjennom hele utdanningsløpet

Å ha digitale ferdigheter blir stadig viktigere for å være en aktiv deltaker i et arbeidsliv og i et samfunn som er i stadig endring. For å hindre at det oppstår et digitalt klasseskille må IKT integreres i alle fag gjennom hele utdanningsløpet, fra grunnskole til høyere utdanning. I tillegg må videreutdanningstilbudet styrkes, og barn og unge må lære de nødvendige grunnelementene i dagens teknologi. Lærerne må fortløpende gis nødvendig kompetanse for å møte de krav som stilles til endret læring, til en analyserende og reflekterende kultur, fremdeles med fokus på de grunnleggende ferdighetene og metode, men også på kreativitet og innovasjon. Elevene må gis en undervisning som er tilpasset arbeidslivets behov gjennom erfaringsbasert læring og nye verktøy. Framover må digital kompetanse betraktes på lik linje som øvrige allmennkunnskaper og være vesentlig for normal deltakelse i samfunnet.