Fra rydding til forebygging

– Vi kan ikke kun fokusere på tekniske løsninger for å oppnå klimatilpasning av bygninger og infrastruktur. Innovasjonen bør i enda større grad komme på det politiske og strukturelle plan, skriver SINTEF Byggforsk i en ny rapport, som er skrevet i samarbeid med Finans Norge.

Bilde av flom
Foto: Magnus Reneflot, Samfoto

Bak rapporten står Senter for forskningsdrevet innovasjon, Klima 2050, som er en del av SINTEF Bygforsk. Senteret har som mål å redusere samfunnsmessig risiko forbundet med et klima i endring, økt nedbør og flom. 

Samarbeid og koordinering er en viktig driver

Klimatilpasning er et forholdsvis nytt tema på agendaen for mange kommuner og organisasjoner. Silotenkningen skaper lite innovasjon, og det er nødvendig med et tettere samarbeid mellom privat og offentlig sektor for å ta tak i de store samfunnsmessige utfordringene klimaendringene utgjør. Kostnader i tilknytting til vannskader som en følge av hyppigere og kraftigere nedbør øker, mens tiltakene for å forebygge og skape robuste og motstandsdyktige samfunn, uteblir.

– Kommuner må bære et større ansvar for klimatilpasning for at forebygging skal skje, men det kan være behov for opprettelse av nye forsikrings- og støtteordninger som setter kommunene i stand til bedre natur-skadeforebygging, sier fagsjef Mia Ebeltoft i Finans Norge.

Felles skadedatabaser mangler

Et eksempel på hvordan praktisk klimatilpasning påvirkes av det politiske nivået, er arbeidet med kartlegging og informasjon om sårbarhet; hvor blir det vannskader, hvor går det ras, hvor er det trygt å bygge?

I dag ligger databaser om flom og skred, sikringstiltak, geopolitiske data og lignende i mange varianter hos ulike statlige og private aktører. Forsikringsnæringen har viktig kunnskap og data om klimarisiko og sårbarhet som næringen er klar for å dele, men myndighetene må gå foran.

Kommuner må bære et større ansvar

Forsikringsordningene i Norge gir ikke gode nok insentiver for klimatilpasning og forebygging, ifølge rapporten. Naturskadeforsikring, naturskade¬erstatning og statens skjønnsmidler etter naturskade fører til kun gjenoppretting, ikke forebygging av nye skader.

– Forebyggende tiltak kan gi en betydelig nytteverdi. Et større fokus på forebygging fremfor opprydning kan gi store gevinster for samfunnet. Rapporten fra Klima 2050 peker på viktige hindre til at nødvendige forebyggende tiltak ikke blir iverksatt, sier direktør Jan Erik Fåne i Finans Norge.

Agathe Schjetlein

Agathe Schjetlein

Fagdirektør bærekraft

466 77 675 Agathe.Schjetlein@finansnorge.no