Delingsøkonomiutvalget

Delingsøkonomiutvalget overrakte sin rapport til finansminister Siv Jensen i dag. Hovedkonklusjonen er at delingsøkonomien gir sterkere konkurranse, større valgmuligheter for forbrukerne og nye inntektsmuligheter for husholdningene. 

Delingsøkonomi har foreløpig beskjeden utbredelse i Norge, men potensialet for vekst kan være betydelig. Hittil er det i overnattingsmarkedet, drosjetjenester og bildeling at det har vært størst vekst i Norge. Utvalget ledet av økonomiprofessor Tommy Gabrielsen har hatt et knapt år på å utrede muligheter og utfordringer med delingsøkonomien (NOU 2017:4). Det er dissens på enkelte forslag knyttet til arbeidsliv, drosjetransport og skatt.

Konkrete forslag fra utvalget

Utvalget ser at det på flere områder er betydelig usikkerhet om hvilke rettigheter og plikter aktører og deltakere i delingsøkonomien har. Her avdekkes blant annet behov for tilpasning av reguleringer, avklaringer fra myndighetene samt informasjon og veiledning. Utvalget foreslår en rekke tiltak, deriblant

  • Informasjonsportal om rettigheter og plikter i delingsøkonomien
  • Styrket dialog og meklingstilbud på forbrukerområdet
  • Rapporteringsplikt til skattemyndighetene for delingsøkonomiplattformer
  • I tillegg bør det vurderes en forenklet skattebehandling av småinntekter fra tjenester.

 Videre er det to flertallsforslag som peker seg ut:

  • Fjerning av løyveplikten i drosjemarkedet. Hensikten er å fjerne etableringsbarrierene i markedet slik at delingsøkonomiplattformer kan operere lovlig.
  • Økt skattlegging av korttidsutleie av egen bolig

Arbeidslivet med delingsøkonomi

Bedre og enklere kobling mellom tilbud og etterspørsel kan sikre bedre utnyttelse av ressurser og arbeidskraft. Blant annet kan delingsøkonomien gi flere muligheter i arbeidslivet for mennesker som ikke kan eller vil inngå i ordinære arbeidsforhold. Men delingsøkonomien utfordrer flere sider ved vår arbeidslivsregulering. Noen ganger kan det være uklart om deltakere i delingsøkonomien er ansatte eller oppdragstakere. Utvalget har sett på ansattes vern knyttet til HMS, arbeidstid, trygde- og pensjonsrettigheter for selvstendige, samt at enkelte kan bli utsatt for lav betaling.

Utvalget har vurdert om arbeidsmiljølovens arbeidstakerbegrep bør endres, enten fordi den har sider som skaper et underskudd på vern som arbeidsmiljøloven ikke fanger opp, eller fordi delingsøkonomien gir flere tilfeller der partene er uenige om status. Flertallet ser imidlertid ikke behov for endringer i arbeidsmiljølovens arbeidstakerbegrep. Flertallet foreslår heller ingen endringer i trygde- og pensjonsrettighetene til selvstendig næringsdrivende.

Et annet flertall foreslår at tjenestetilbydere i delingsøkonomien som ikke fastsetter priser direkte overfor kunden, og må forholde seg til prisfastsetting av plattformen som benyttes, bør ha mulighet til å framforhandle kollektive avtaler med plattformdriver, selv om de ikke kan anses som arbeidstakere.

Finans Norge vil uttale seg nærmere når Finansdepartementet sender rapporten på høring innen kort tid.