Finans Norge støtter forslaget om at foretak som har euro og/eller amerikanske dollar som signifikant valuta, skal ha en likviditetsreserve i norske kroner på minst 50 prosent.
Flere uheldige konsekvenser
Forskriftsforslaget legger derimot opp til at foretak som kun eller i hovedsak bare har norske kroner som signifikant valuta ikke kan anvende likvide aktiva i annet enn norske kroner for å oppfylle det regulatoriske likviditetskravet i norske kroner.
Etter Finans Norge sin vurdering har dette forslaget flere uheldige konsekvenser. For det første innebærer denne type forskjeller i regelverkskrav en potensielt konkurransevridende effekt da det gir ulike rammevilkår for store og små foretak. For det andre kan en slik regulering ha uheldige effekter både for markedslikviditeten og den reelle likviditetsberedskapen til de enkelte foretakene. Finans Norge mener at det også bør tillates delvis bruk av likvide aktiva denominert i utenlandsk valuta for å oppfylle kravet til likviditetsreserve i norske kroner for finansforetak som kun har norske kroner som signifikant valuta og foreslår derfor at slike foretak tillates å oppfylle inntil 25 prosent av likviditetskravet i norske kroner med likvide aktiva i euro og/eller amerikanske dollar.
Behov for avklaring
Avslutningsvis har vi også benyttet høringssvaret til å minne myndighetene på behovet for å avklare særskilte problemstillinger som gjelder kredittforetakenes likviditetsreservekrav. Særlig gjelder dette, i lys av foreslåtte likviditetskrav pr valuta, adgangen til å kunne anse innbetalinger fra valutasikringsforretninger som sammenkoblet med utbetalinger fra forfall på de sikrede finansieringstransaksjonene.
Høringssvaret fra Finans Norge:
