Mest solide banker i Europa og verdens største innskuddsgarantifond

PRESSEMELDING: Den norske innskuddsgarantiordningen skal tilpasses EUs system. Vi skal få et nytt fond på toppen av banksikringsfondet. Det er klokt. Men i Norge har vi allerede et innskuddsgarantifond som er betydelig større enn hva EU planlegger å ha om 10 år. Vi bør heller sette mer penger i omløp for å skape omstilling, vekst og arbeidsplasser. 

Bilde av Jan Digranes

Norske banker er blant Europas mest solide. I tillegg har norske banker i felleskap bygget opp et av verdens største innskuddsgarantifond som trer inn og dekker innskudd opp til 2 millioner kroner hvis en bank må settes under offentlig administrasjon – enkelt sagt går konkurs.

Denne tryggheten sikrer sparepengene våre, samtidig som bankene kan utføre sitt viktige samfunnsoppdrag som samfunnets blodomløp – selv om det begynner å blåse på finansmarkedene.

EU med nye regler

I etterkant av finanskrisen har EU vedtatt nye regler som skal sikre at alle land får tilstrekkelige krisemekanismer ved en bankkrise. De nye EU-reglene skal bidra til at bankfellesskapet bygger opp fond som er solide nok til å løse finanskriser. Man vil unngå at skattebetalerne ender opp med å betale for støttetiltak til banknæringen. Derfor har man gjort endringer i prioritetsrekkefølgen slik at flere kreditorer må ta tap før en bank kan få støtte.

– I motsetning til mange land i Europa, påførte ikke norske banker skattebetalerne noe tap som følge av finanskrisen. Da likviditeten i verdens finansmarkeder skrumpet inn, ga staten lån til bankene gjennom den såkalte bytteordningen som daværende finansminister Kristin Halvorsen døpte «gullkortet». Men lånene ble betalt tilbake med renter. I andre land har de ikke vært like heldige stilt. Vi kjenner alle til hvordan det gikk på Island, og vi ser hvordan man fortsatt sliter i Italia, sier Jan Digranes, direktør for betalingsformidling, digitalisering og banksikring i Finans Norge.

Tre viktige sikkerhetsmekanismer

I grove trekk er soliditet i bankene og trygghet for innskyterne nå bygget opp gjennom tre skott:

  • Egenkapital: Hvis en bank må ta tap på utlån som ikke dekkes av løpende drift, rammes først eierne ved at egenkapitalen må bære tapene. Norge har et av Europas best kapitaliserte finansvesen.
  • Omgjøring av lån til egenkapital: Deretter kan lån profesjonelle investorer har gitt til banken omgjøres til egenkapital.
  • Bankenes sikringsfond: Kan gi likviditetsstøtte eller utbetale penger til innskyterne dersom innskudd tapes. Sikringsfondet utgjør i dag 2,7 prosent av samlede garanterte innskudd i banker som opererer i Norge.

Alle land med eget krisefond

I tillegg til disse skottene, har EU innført krav om at alle land skal etablere et krisefond som også skal bygges opp gjennom innbetalinger fra bankene.

I EU skal summen av innskuddsgarantifond og krisefond i løpet av de 10 neste årene bygges opp til 1,8 prosent av garanterte innskudd. Garantibeløpet er 100.000 euro (om lag 900.000 kroner) pr kunde pr bank.

Norges fond er langt over kravet

Dagens norske innskuddsgarantifond er som nevnt allerede langt over dette nivået og det attpåtil på basis av et mer enn dobbelt så høyt sikret beløp på 2 millioner kroner.

– Finans Norge ønsker solide fond for å ivareta innskyternes penger. Men når vi allerede er langt over nivået EU planlegger å nå i 2024, bør penger heller settes i omløp for å skape omstilling, vekst og nye arbeidsplasser fremfor å øke fondsoppbyggingen ytterligere. Vi støtter at EUs nye regelverk for kriseløsning av banker innføres i Norge, herunder at det bygges opp et nytt krisefond. Vår uenighet knytter seg særlig til den avvikende størrelsen man ønsker at disse fondene skal ha i Norge, påpeker Digranes

Viktig med robuste ordninger

Det er viktig for innskyterne at man har en robust innskuddsgaranti-ordning som sikrer innskyterne mot tap dersom en bank får økonomiske problemer. Men med tre ganger så stort fond som EUs langsiktige mål for innskuddsgaranti- og krisefond og høyest kapitaldekning, er norsk banknæring i dag svært solid og motstandsdyktig mot finansiell ustabilitet.

Finans Norge ønsker et tak på fondets størrelse

Derfor har Finans Norge i et høringssvar til Finansdepartementet bedt om at det settes et tak på innskuddsgarantifondets fremtidige nivå. Et synspunkt Finans Norge deler med NHO og Virke.

Det vil alltid være en balansegang mellom hvor store bidrag til fond og kapitalkrav som bankene må sette av penger til – og bankenes utlånsevne til næringslivet for å bidra til omstilling og vekst. Det samlede trykket mot norske banker på kostnadssiden på grunn av ulike reguleringer er fortsatt tiltagende.

– I den omstillingsfasen som norsk næringsliv nå befinner seg, er det lite skjønnsomt å sette nasjonale krav om videre oppbygging av et fond som allerede er tre ganger større enn EUs langsiktige mål. Da bør vi heller bruke pengene på å få i gang hjulene i hele Norge og skape nye arbeidsplasser, avslutter Digranes i Finans Norge.

Finans Norges høringssvar: