Store bøter med ny hvitvaskingslov

Det foreslås å innføre store bøter for øverste ledelse i foretak som ikke oppfyller sine lovpålagte plikter. Det fremgår av forslaget til ny hvitvaskingslov, som et lovutvalg overleverte til finansdepartementet fredag 16. desember. 

Bilde som illustrerer hvitvasking

– Kravene som pålegges finansnæringen i lovforslaget er omfattende og krevende. Det vil føre til økt behov for ressurser i form av økte kostnader og bemanning, sier Else-Cathrine Lund, fagsjef for økonomisk kriminalitet i Finans Norge.

Finansnæringens arbeid mot hvitvasking, terrorfinansiering og økonomisk kriminalitet er regulert i lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven). Loven ble sist revidert i 2009. Nå har et utvalg vurdert loven på nytt, og utvalgets utredning ble overlevert fredag 16. desember.

– Finansnæringen har vært representert i utvalget og støtter de forslag som fremsettes i utredningen. For Finans Norge vil det bli en prioritert oppgave å bidra til kompetansehevingen i næringen som følger av de nye kravene, sier Lund.

Flere parter må bidra – ikke bare finansnæringen

Lund understreker at det ikke er nok at kun finansnæringen øker ressursinnsatsen. Norge blir evaluert internasjonalt som en nasjon i anti-hvitvaskingsarbeidet, altså hvordan aktørene samlet sett etterlever sine plikter etter loven.

– For å lykkes er det derfor viktig at departementene, tilsynsmyndighetene og alle rapporteringspliktige samarbeider og tilrettelegger for en effektiv og god etterlevelse av lovens krav. Det er også viktig at de bevilgende myndigheter tar inn over seg hvilken formidabel oppgave dette er for etatene som etterforsker slik kriminalitet. Omfanget av bekymringsmeldinger fra de rapporteringspliktige til myndighetene forventes å stige i årene som kommer, sier Lund og fortsetter:

– Arbeidet mot kriminelle aktører er krevende, men det er samtidig også svært viktig. Det er lite som skader selve fundamentet i samfunnet mer enn hvis vi ikke kan opprettholde en sunn og hvit økonomi. Det er en del av finansnæringens samfunnsoppdrag å gjøre det man kan for å bekjempe motkreftene på dette området. Derfor vil nok de fleste ikke anse store og personlige bøter som en trussel, men det tydeliggjør hvilket ansvar næringen faktisk har.

Digitale penger øker trusselen

I og med at penger i stadig større grad blir digitale, øker trusselen for at finansnæringen misbrukes og utnyttes for å gjennomføre ulike former for økonomisk kriminalitet, hvitvasking og terrorfinansiering.

For at kriminelle skal kunne nyttiggjøre seg utbytte fra straffbare handlinger må pengene i hovedsak flyttes gjennom den ordinære betalingsinfrastrukturen. Derfor er finansnæringen pålagt et stort ansvar for å forebygge og avdekke transaksjoner som kan knyttes til denne aktiviteten.

Finansnæringen legger allerede i dag ned betydelige ressurser på dette området.

Viktig utredning

Ved overlevering av utredning (NOU 2016:27) om ny hvitvaskingslov avsluttes et viktig arbeid både for myndighetene og for næringen. Utredningen er en oppfølgning og tilpasning til FATF-anbefalingene (Financial action task force) og EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv.

Utredningen følger opp myndighetenes arbeid med å forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet og hvitvasking.

For finansnæringen er det blant annet verdt å merke seg at det foreslås innført et nytt strengt sanksjonsregime hvor kontrollmyndigheten kan ilegge øverste ledelse i rapporteringspliktige virksomheter, som for eksempel finansforetak, advokater og revisorer jf. hvitvaskingsloven § 4, store bøter (overtredelsesgebyr) for grove og gjentatte brudd på regelverket.

Lovutvalgets utredning skal ut på høring, og ny lov vil antagelig tre i kraft i løpet av 2018.