Finansdepartementet har i dag besluttet at det motsykliske kapitalbufferkravet skal økes med 0,5 prosentpoeng til 2 prosent fra 31. desember 2017, i tråd med råd fra Norges Bank.
Formålet med den motsykliske kapitalbufferen er å gjøre bankene mer solide og robuste overfor utlånstap. Det vil dempe faren for at bankene skal redusere sin kredittgivning i en nedgangskonjunktur, men samtidig trekker det ned utlånskapasiteten i perioden der bufferen må bygges av bankene.
– Vår vurdering er at det er finans- og pengepolitikken som skal stabilisere norsk økonomi, ikke kapitalkrav eller annen bankregulering. Penge- og finanspolitikken er nå meget ekspansiv, samtidig som det bygges for lite boliger. Dette bidrar til å presse opp boligpriser og gjeld. Å forsøke å balansere dette med å stramme til kredittpolitikken, gir utilsiktede konsekvenser, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.
Ikke hensiktsmessig virkemiddel
I sitt råd viser Norges Bank til høy boligprisvekst og fortsatt oppgang i husholdningenes gjeldsbelastning som et tegn på at finansielle ubalanser bygger seg videre opp. Finanstilsynet har i brev 14. desember til departementet uttalt at de slutter seg til Norges Banks råd. Etter Finanstilsynets vurdering utgjør veksten i husholdningenes gjeld og boligpriser en betydelig risiko for den finansielle stabiliteten, og denne risikoen har økt siden forrige vurdering av den motsykliske kapitalbufferen.
– Etter vårt skjønn er dette ikke et hensiktsmessig virkemiddel i den konjunktursituasjon Norge er i nå. Erfaringen viser at skjerpelse av kapitalkrav gir redusert utlånskapasitet overfor norsk næringsliv. Årsveksten i norskregulerte bankers utlån til næringslivet var null i 3. kvartal i år. Finansdepartementets beslutning kan bidra til dempe næringslånene ytterligere. Dette vil begrense bankenes mulighet til å finansiere nødvendig omstilling i næringslivet, fastslår Kreutzer.
Meget høy sats
Basel-komitéen opererer med en metode for å måle systemrisiko. Denne metoden har EU anbefalt at medlemslandene bruker. Her opererer man med en referanseverdi for hva som skal være utgangspunktet for beslutningen i det enkelte land. Ser vi på referanseverdier for motsyklisk buffer i Norge, er den nå henholdsvis 0 prosent etter EUs anbefalte metode og 0,25 prosent etter Norges Banks foretrukne metode.
– En faktisk sats på 2 prosent slik Finansdepartementet nå har besluttet, indikerer at den er satt meget høyt sett i forhold til veletablerte indikatorer for systemrisiko, påpeker Kreutzer.
