Islamsk finans

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Islamsk finans

Et system der renter er forbudt og må pakkes inn i lån og innskudd på andre måter, er ikke uten videre enkelt å tilby under de reguleringene bankene i dag er underlagt.

Mynter og sedler. Foto.

Islamsk finans har fått en del medieoppmerksomhet etter at Civita publiserte en rapport utarbeidet av Torkel Brekke, prosjektleder i Civita. Denne rapporten konkluderer med at islamske finansprodukter, spesielt huslån, er etterspurt blant muslimer i Norge. Rapporten gir dessuten en rekke anbefalinger til ulike samfunnsaktører.

Stortinget anmodes om å følge utviklingen i andre land hva gjelder tilpasningen av lover og regler for å muliggjøre islamsk finansvirksomhet. Bankene anbefales å vurdere det forretningsmessige potensialet.

Hvordan fungerer islamsk finans?

Islamsk finans bygger på prinsippet om risikodeling, da renter er forbudt.

Det er flere former for islamsk finansiering. Boligfinansieringsmodellen er at banken kjøper boligen, leier den ut i en avtalt periode, og selger den til kunden ved utløpet av leietiden. Betalingen av kjøpesum kan også skje i avdrag. Dette kalles «murabahah».

Det finnes også en egen leasingvariant («ijara»). Bilfinansiering kan skje ved at banken selger bilen til kunden for en pris som betales gjennom sum av leiebeløp, men banken beholder eierskapet inntil utløpet av utleieperioden.

Enkelte andre varianter av islamsk finans er:

  • «Mudaraba»: En joint venture-lignende avtale der gründer og bank deler risiko og avkastning. Gründeren står for idè og arbeid, mens banken står for finansieringen.
  • «Musharaka»: En overskuddsdelingsavtale der bankens betaling for finansieringen er en fast prosentandel av bedriftens overskudd.
  • Forskuddsbetalt kjøp av landbruksvarer («salam») eller andre produserte produkter («istisna»)

Hva så med innskudd?

Islamske banker må jo ha finansiering også. I stedet for avtalte innskuddsrenter så avtales det at innskyter har rett til en definert andel av bankens overskudd. Det vil si at de ligner mer på egenkapitalbeviseiere enn på innskytere.

Regulatoriske utfordringer

I for eksempel Storbritannia er islamsk finans relativt omfattende. Storbritannia har i utgangspunktet et regulatorisk rammeverk for bank som har mye til felles med norsk regelverk, da begge land bygger på EU sitt kapitaldekningsdirektiv og kapitaldekningsforordning.

Dette burde i utgangspunktet tilsi at også norske regulatoriske rammevilkår kan tilpasses for å muliggjøre islamsk finans, men det er flere praktiske problemstillinger som må vurderes og avklares.

Noen eksempler på dette omfatter:

  • Hvordan skal en islamsk bank i Norge regnskapsføre sine aktiva; som finansiell leasing, som eierandeler i virksomheter eller som kortsiktige utlån? Dette vil kunne påvirke beregningen av blant annet likviditets- og kapitalkrav.

  • Forholdet til boliglånsforskriften: Dersom banken kjøper hele boligen så vil banken i praksis finansiere den fullt ut. Boliglånet vil da ha belåningsgrad på 100% og dermed ikke oppfylle boliglånsforskriftens bestemmelser om maksimal belåningsgrad.

  • Islamsk finans vil ikke kunne følge bestemmelsene om opplysninger om effektiv rente, for det er pr definisjon ingen avtale om renter i disse kontraktene.

  • Forholdet til finansforetakslovens forbud mot å drive annen virksomhet enn finansielle tjenester: kjøp/salg av fast eiendom, biler, varer, jordbruksprodukter, etc er ikke innenfor Finansforetakslovens definisjoner av finansiell aktivitet

  • Innskuddsgaranti: Kan innskudd som mer fremstår som et egenkapitalbevis anses dekket?