Får vist frem kapitalen

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Får vist frem kapitalen

Finansdepartementet har fastsatt at norske banker skal ha samme minimumskrav til uvektet kjernekapitaldekning som bankene ellers i Europa. I tillegg skal norske banker ha en buffer på 2 prosent. 

Bilde av Idar Kreutzer
– Alle norske banker oppfyller minstekravene med god margin, sier Idar Kreutzer

Finansdepartementet fastsatte den 20. desember krav til uvektet kapitalandel for banker og andre finansieringsforetak. Kravet skal gjelde fra 30. juni 2017 og er satt sammen av et minimumskrav på tre prosentpoeng og et bufferkrav. Systemviktige banker skal oppfylle et samlet bufferkrav på tre prosentpoeng, mens andre banker skal oppfylle et bufferkrav på to prosentpoeng.

Finansdepartementet innfører kravet til uvektet kapitalandel på et tidligere tidspunkt enn hva EU legger opp til. Når det innføres et samlet krav som er høyere enn forslaget i EU, så mener Finans Norge likevel det er positivt at tilleggskravet er utformet som et bufferkrav.

Oppfyller kravet med god margin

Finans Norge har lenge arbeidet for at fastsettelsen av minimumskravet skulle legges på nivå med Europa.

Finans Norge har påpekt at dersom norske myndigheter skulle ønske å innføre et høyere krav enn tre prosent, så burde den delen av kravet til uvektet kapitalandel som overstiger tre prosent utformes som et bufferkrav. Finans Norge mener det er positivt at dette er tatt hensyn til.

– Alle norske banker oppfyller minstekravene med god margin. Det viktigste er imidlertid at soliditeten i de norske bankene blir synlig og sammenlignbar i det internasjonale finansmarkedet. Norske banker er blant de aller mest solide i Europa. Nå vil dette vises mye tydeligere i internasjonale sammenligninger og analyser, og det er avgjørende for hvordan norske banker rangeres i utlandet. Bankene vil dermed kunne få lavere finansieringskostnader som en konsekvens av synliggjøringen av den voldsomme kapitaloppbyggingen de har vært gjennom de siste årene, sier Kreutzer.

Uheldig med avvikende krav

Finans Norge mener imidlertid at den norske iverksettelsen av kravet bør følge EUs innføringsplan. EUs foreløpige plan er innføring av kravet fra 1.1.2019. Den gode soliditeten i norske banker tilsier at det ikke er viktig med en tidligere innføring av kravet i Norge. Dette vil kunne bidra til å forsterke de akkumulerte effektene av norsk skjevregulering.

– Innføringen av kravet til uvektet kapitalandel bør nå gi grunnlag for å harmonisere det norske Basel I-gulvet med EU-utformingen av gulvkravet, sier Kreutzer.

Viktig å operere med samme mål på kapital

Finans Norge ser det som positivt at definisjonene av kapital og eksponeringsmål skal følge EU-regelverket.

– Det er viktig for norske banker å kunne operere med samme krav som europeiske banker, slik at de som låner penger til norske banker kan se hvor solide de er sammenlignet med de øvrige bankene. Norske banker har en langt høyere uvektet kjernekapitaldekning enn de fleste andre banker i Europa. Med god margin ned til minstekravet på 3 prosent, vil norske banker dokumentere at de er solide og trygge låntagere i det internasjonale finansmarkedet. Det er viktig for at bankene skal få gode betingelser på sine innlån, som igjen kan avspeile seg i det norske låntagere betaler for sine lån, sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.

Differensierte krav

Finans Norge er også positive til at kravet er differensiert for kredittforetak. Det samlede minste- og bufferkravet vil imidlertid kunne bli et bindende krav banker med lav risikoeksponering, typisk ved at den samlede forretningsmodellen i utstrakt grad kan sammenliknes med virksomheten i kredittforetak. Det er også viktig at bufferkravet til uvektet kapitalandel reduseres dersom for eksempel motsyklisk kapitalbuffer settes ned, slik at denne mekanismen ikke settes ut av spill.

Regelverket legger opp til at myndighetene kan gi standardmetodebankene unntak fra bufferkravet og i særlige tilfeller sette ned kravet for systemviktige institusjoner. Norsk regulering bør innrettes i tråd med internasjonale prinsipper ved at et uvektet kapitalkrav skal utgjøre en «backstop» og ikke trer inn som en bindende restriksjon som normalt blir styrende for et foretaks tilpasning.