Solide pensjonsinnretninger i utfordrende tider

Finanstilsynets gjennomgang av nasjonens finansielle stilling, gir et solid klapp på skulderen til norske livselskaper. 

I sin rapport «Finansielle utviklingstrekk 2016» viser Finanstilsynet til sannsynligheten for at rentene kan forbli lave i lang tid fremover, og peker på at det lave rentenivået i kombinasjon med økte kapitalkrav under Solvens II generelt er utfordrende for foretak som tilbyr garanterte pensjonsprodukter – særlig fripoliser.

Solide selskaper

Samtidig fremgår det at Finanstilsynets rapport at norske livsforsikringsselskaper er solide og leverer god avkastning. Solvenskapitaldekningen var ved utgangen av andre kvartal 2016 på hele 214 prosent, og til tross for fallende renteinntekter var den bokførte avkastningen i årets tre første kvartaler om lag 1,8 prosentpoeng høyere enn foretakenes gjennomsnittlige garanterte avkastning på 3,1 prosent.

– Trygghet for forbrukernes pensjonsmidler er avgjørende for tilliten til det norske pensjonssystemet. Livsforsikringsselskapene har i lang tid forberedt seg på de nye solvenskravene, og har tatt de nødvendige grep for å redusere risiko og stå godt rustet også i tider med turbulens i markedet. Finanstilsynets analyser underbygger dette, sier Stefi Kierulf Prytz, direktør for livsforsikring og pensjon i Finans Norge.

– Samtidig er utfordringene knyttet til rammebetingelsene for garanterte pensjonsprodukter og særlig fripoliser noe som Finans Norge i mange år har pekt på og som vi har foreslått ulike tiltak for å løse, sier Prytz.

Må legges tilrette for investering i infrastruktur

I rapporten peker Finanstilsynet også på at pensjonsinnretningenes kapitalforvaltning må innrettes slik at kundene sikres garanterte ytelser, og at foretakene har behov for å redusere sin renterisiko gjennom å søke investeringsmuligheter med lang tidshorisont og til en fast rente.

– I et tynt og lite likvid marked for norske lange statsobligasjoner, har livsforsikringsforetakene behov for å finne alternative plasseringsmuligheter. Norsk samfunnsnyttig infrastruktur er i utgangspunktet en god match for langsiktige pensjonsmidler, men dette forutsetter at myndighetene legger til rette for dette i selskapenes rammebetingelser, sier Prytz.

Finanstilsynets hovedpunkter om livsforsikring og pensjon

  • Livsforsikringsforetakene hadde en bokført avkastning i kollektivporteføljen i årets tre første kvartaler på om lag 4,9 prosent (annualisert). Dette er fremdeles høyere enn foretakenes gjennomsnittlige garanterte avkastning på 3,1 prosent.
  • Sannsynligheten for at rentene kan forbli lave i lang tid framover har svekket lønnsomhetsutsiktene, særlig for foretak med en stor andel garanterte pensjonsprodukter.
  • Pensjonsinnretningenes kapitalforvaltning må innrettes slik at kundene sikres garanterte ytelser, men økt risiko i forvaltningen krever imidlertid at pensjonsinnretningene har risikobærende evne i form av solvenskapital.
  • Innskuddspensjon med investeringsvalg har økt betydelig de senere årene, fra under 5 mrd. kroner i brutto forfalt premie i 2006 til over 20 mrd. kroner i 2015. Så godt som all nytegning av pensjonsprodukter i livsforsikringsforetakene er nå innskuddspensjon med investeringsvalg, og det er sterk økning i omdanning fra ytelsespensjon til innskuddspensjon.
  • Behov for å redusere renterisikoen gjennom å søke investeringsmuligheter med lang tidshorisont og til en fast rente som dekker den årlige rentegarantien.
  • Betydelig økning i boliglån i livsforsikringsforetakenes porteføljer, blant annet gjennom overføring av boliglånporteføljer fra bank til livsforsikringsforetak innenfor samme konsern. Fastrentelån med lav belåningsgrad har mer fordelaktig behandling i Solvens II enn under CRD IV. De ulike kapitalkravene kan bidra til at de best sikrede boliglånene overføres til kredittforetak eller forsikringsforetak, mens de svakest sikrede blir liggende på bankens balanse.
  • Generelt er Solvens II særlig utfordrende for foretak med høy andel fripoliser og kollektiv ytelsespensjon med garantert avkastning. Overgangsregler for forsikringstekniske avsetninger bidrar imidlertid til å dempe effekten av det nye regelverket på kort sikt.
  • Ved utgangen av andre kvartal 2016 var solvenskapitaldekningen 214 prosent, inkludert bruk av overgangsregler, men det var store variasjoner mellom foretakene. Bortsett fra ett foretak som har unntak fra Solvens II‐kravet i 2016, hadde samtlige livsforsikringsforetak en solvenskapitaldekning over kravet på 100 prosent. For enkelte foretak var marginen knapp, mens andre foretak hadde en dekningsprosent på over 600. Ved utgangen av første halvår 2016 var solvenskapitaldekningen uten overgangsregelen 144 prosent.
  • Det er elementer ved forsikringsvirksomheten som kan ha virkinger for finansiell stabilitet, særlig forsikringsforetakenes tendens til medsyklisk tilpasning samt forsikringsforetakenes rolle i finansiering av banker som skaper sammenkoblinger mellom disse sektorene. Pensjonsinnretningenes behov for langsiktige investeringer pekes på som en medvirkende årsak til fallet i langsiktige renter de senere årene. Ulike makrovirkemidler som for eksempel motsyklisk kapitalbuffer kan være aktuelle med hensyn til systemrisiko knyttet til pensjonsinnretninger, men eventuelle framtidige makrovirkemidler må stå i forhold til hvilke formål som ønskes oppnådd og ta hensyn til kostnader og bieffekter av slik regulering.  Nivået på diskonteringsrenten og den fordelaktige behandlingen av statspapirer under Solvens II er elementer som også vil bli vurdert.

Hensynet til et mer risikobasert regelverk også for pensjonskassene, og likebehandling av likeartede forsikringsforpliktelser, tilsier at norske pensjonskasser underlegges et regelverk tilsvarende Solvens II. Det er derfor fremmet forslag om nye kapitalkrav for norske pensjonskasser basert på et forenklet Solvens II.