Finanstilsynets tilstandsrapport for 2016

Finanstilsynet publiserte i dag sin årlige rapport «Finansielle utviklingstrekk» som gir en oversikt over tilsynets vurdering av norsk økonomi og finansiell stabilitet. Hovedkonklusjonen er at norske banker står godt rustet mot eventuelle fremtidige tap.

Rapportens generelle vurdering av norsk økonomi skiller seg ikke nevneverdig fra andre offentlige organers analyser. Den økonomiske utviklingen i Norge er preget av redusert aktivitetsnivå i oljesektoren og i oljerelatert virksomhet. I deler av landet, særlig på Sørvestlandet, har også næringsliv utenom oljerelatert virksomhet blitt rammet av oljeprisfallet. Næringslivet i Fastlands-Norge for øvrig virker så langt å være mindre påvirket, og store deler av norsk økonomi har god vekst.

Oljeprisfallet har ført til en sterk svekkelse i resultatene og soliditeten til bedrifter i oljerelaterte næringer, og flere store foretak i offshore‐næringen er i forhandlinger med kreditorene om restrukturering av gjeld. Flere av de største norske bankene er eksponert mot disse foretakene.

Økte utlånstap fra oljesektoren svekker bankresultater

Lønnsomheten i norske banker har vært god i mange år som skyldes stabile netto renteinntekter og lave utlånstap. Ifølge Finanstilsynet er samlede bokførte utlånstap fortsatt lave, men tap på utlån til olje‐ og offshorenæringer har økt. Høyere utlånstap for noen av de større bankene førte til svakere resultater for norske banker etter de tre første kvartalene av 2016 enn på samme tid i 2015.

Finanstilsynet peker i sin rapport på at fortsatt lav aktivitet i oljerelaterte næringer kan påføre bankene ytterligere tap på utsatte engasjementer de nærmeste årene. Samtidig har bankene økt egenkapitalen slik at soliditeten er god. Det gir motstandskraft.

Egenkapitalen i norske banker har økt de siste årene. Bankene har holdt tilbake en vesentlig del av sine overskudd for å styrke sin soliditet. Samlede minste‐ og bufferkrav (pilar 1-krav) økte i andre kvartal 2016 til 13,5 prosent for systemviktige finansforetak (SIFI) og 11,5 prosent for øvrige banker. I tillegg kommer pilar 2 krav. Finanstilsynet skriver i sin rapport at de forventer at bankene tilpasser seg slik at samlet ren kjernekapitaldekning overstiger summen av pilar 1- og 2-krav med god margin.

Kapitaldekningen i norske banker har økt jevnt de siste årene. Ifølge Finanstilsynet gjør den gode soliditeten bankene i god stand til å møte økte tap som kan komme.

Husholdningsgjeld og boligpriser

Renteøkning og boligprisfall kan ifølge Finanstilsynet ramme husholdningene og norsk økonomi hardt. Husholdningenes gjeld har over lang tid økt mer enn inntektene, og Finanstilsynet peker på at gjeldsbelastningen er på et historisk høyt nivå og høy sammenliknet med andre land. En kraftig renteøkning og et omslag i husholdningenes forventninger vil derfor kunne gi store negative ringvirkninger i økonomien.

Den umiddelbare virkningen av renteøkning er økt rentebelastning, som kan bli fulgt av reduserte boligpriser. Finansiell konsolidering i husholdningene kan i neste omgang føre til redusert konsum, lavere bedriftsinvesteringer, økt arbeidsledighet og redusert realdisponibel inntekt. Samtidig viser tilsynets tall at bankene strammer til deler av utlånspraksisen.

Finanstilsynets boliglånsundersøkelse for høsten 2016 viser at bankene har innvilget færre lån med høy belåningsgrad enn tidligere. Dette gjelder både nedbetalingslån og rammekreditter. Tilsvarende utvikling observeres også for lån med avdragsfrihet.

Andelen av nedbetalingslån gitt til kunder som ikke får betjent normale utgifter og gjeld gitt en renteøkning på 5 prosentpoeng har imidlertid økt noe og Finanstilsynet viser til at utviklingen gir grunn til bekymring gitt dagens situasjon med et historisk lavt rentenivå. De kommenterer også at gjeldsveksten hos unge låntakere reflekterer en økning i sårbarheten for denne gruppen.

Kun 6 prosent av innvilgede nedbetalingslån opplyses å være til kjøp av sekundærbolig, hvorav 2 prosentpoeng omfatter kjøp av bolig til låntakers barn og 4 prosentpoeng er til kjøp av bolig som investering.

Finanstilsynet ønsker innstramminger i boliglånsforskriften

Ifølge Boliglånsforskriften skal bankene stille tallfestede krav til låntakers gjeldsbetjeningsevne, belåningsgrad og avdragsbetaling. Bankene har imidlertid tillatelse til å avvike fra kravene i inntil 10 prosent av innvilgede lån per kvartal. Finanstilsynet har foreslått overfor Finansdepartementet at kravene strammes noe inn, herunder at muligheten for å fravike kravene for deler av utlånene fjernes eller i det minste reduseres til 4 prosent.

Finans Norge er av den oppfatning at bankene fortsatt må ha muligheten til å yte godt bankhåndverk og at fleksibiliteten gitt i dagens forskrift derfor bør videreføres på dagens nivå. Mer informasjon og Finans Norges høringssvar i saken finnes her.

Forslag til endringer i kapitaldekningsregelverket i EU

Finanstilsynet viser til at EU-kommisjonen 23. november i år publiserte forslag til endringer i kapitaldekningsregelverket (CRR/CRD IV) og krisehåndteringsdirektivet (BRRD) i EU. Forslagene skal behandles av Parlamentet og Rådet før de blir endelige. Kommisjonen foreslår blant annet:

  • Krav om uvektet (ikke risikojustert) kjernekapital på 3 prosent
  • Kvantitativt krav til bankenes langsiktige finansiering (NSFR)
  • Nye metoder for beregning av markedsrisiko, motpartsrisiko mv.
  • Endringer i reglene om institusjonsspesifikke krav (Pilar 2)
  • Endringer i grensene for store enkeltengasjementer
  • Gradvis innfasing av nye regnskapsregler (IAS 39 til IFRS 9), over fem år
  • Krav til tapsabsorberende evne (TLAC) for globalt systemviktige banker.

Etter Finans Norges syn må norsk regelverk på disse områdene fullharmoniseres med EU-reglene. Eventuelle nye avvikende bestemmelser vil forsterke den gjeldende skjevreguleringen. Finans Norge støtter EU-kommisjonens ambisjon om å gjøre reguleringen mer avhengig av foretakenes størrelse og kompleksitet.

Nye kapitaldekningskrav utfordrende for pensjonsprodukter

I sin rapport viser Finanstilsynet til sannsynligheten for at rentene kan forbli lave i lang tid fremover, og peker på at det lave rentenivået i kombinasjon med økte kapitalkrav under Solvens II generelt er utfordrende for foretak som tilbyr garanterte pensjonsprodukter, som fripoliser og kollektiv ytelsespensjon med garantert avkastning. Samtidig fremgår det at Finanstilsynets rapport at norske livsforsikringsselskaper er solide, og leverer god avkastning. Sannsynligheten for at rentene kan forbli lave i lang tid framover har svekker imidlertid lønnsomhetsutsiktene.

Utfordringene knyttet til rammebetingelsene for garanterte pensjonsprodukter, og særlig fripoliser, er noe som Finans Norge har pekt på i mange år, og som næringen i dialog med myndighetene har foreslått ulike tiltak for å løse. Overgangsregler som er gitt for forsikringstekniske avsetninger bidrar til å dempe effekten av det nye regelverket på kort sikt.