Viktige saker for finansnæringen i statsbudsjettet

STATSBUDSJETTET: Her er listen over saker som har betydning for finansnæringen i statsbudsjettet. 

I budsjettet foreslår regjeringen nye skatte- og avgiftslettelser på til sammen 2,8 milliarder kroner påløpt og 1,7 milliarder kroner bokført i 2017. Lavere inntektsskatt for personer og selskap står for mesteparten av lettelsene.

Selskapsskattesatsen har blitt redusert fra 28 prosent i 2013 til 25 prosent i 2016. Regjeringen foreslår videre reduksjon til 24 prosent i 2017. Ifølge skatteforliket skal satsen ned til 23 prosent i 2018.

Oppjusteringsfaktoren for aksjeutbytte økes. Den samlede marginalskatten på utbytte opprettholdes dermed på dages nivå. Trinnskatten justeres, men slik at de aller fleste får lavere skatt på sist tjente krone.

Her er Finans Norges overordnede kommentar til statsbudsjettet 2017.

Aksjesparekonto

Regjeringen foreslår en ordning der personlige skattytere kan opprette en aksjesparekonto. Gevinster fra børsnoterte aksjer og aksjefondsandeler på kontoen vil ikke skattlegges i forbindelse med realisasjon, men først når midlene tas ut av kontoen.

Formålet er å gjøre det enklere og mer gunstig for privatpersoner å omfordele sparemidler i aksjer, og på den måten bidra til at småsparere i større grad investerer i aksjer.

Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2016–2017) punkt 5.3.

BSU

Det foreslås at beløpene i BSU-ordningen (boligsparing for ungdom) holdes på samme beløp som året før. Maksimalt årlig sparebeløp er 25 000 kroner og maksimalt samlet sparebeløp er 300 000 kroner.

Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2016-2017) punkt 5.5.6.

Deltakerlignet selskap - lån

Regjeringen foreslår at lån fra deltakerlignet selskap til personlig deltaker skal skattlegges tilsvarende som utbytte. Det foreslås også enkelte mindre justeringer i ordlyden i bestemmelsene om aksjonærlån.

Les mer i Prop. 121 LS (2015-2016) kapittel 7.

Digitalisering av offentlig sektor

Digitalisering er en drivkraft for å fornye, forenkle og forbedre offentlige tjenester og effektivisere forvaltningen. Regjeringen foreslår en rekke satsinger som vil bidra til å nå målet om en mer effektiv offentlig sektor og bedre tjenester for innbyggere og næringsliv.

Totalt foreslår regjeringen bevilgninger på om lag 1,2 milliarder kroner til ulike IKT- og digitaliseringstiltak spredd på flere departementer.

For å øke digitaliseringstempoet foreslår Regjeringen å utvide medfinansieringsordningen for små og mellomstore lønnsomme digitaliseringsprosjekter. I 2017 foreslås det at det kan gis tilsagn til prosjekter for 112,5 millioner kroner.

Overgangen til digital post fra det offentlige til innbyggerne og næringslivet vil gi store besparelser, blant annet reduserte portokostnader. Regjeringen foreslår å realisere deler av gevinstene gjennom å redusere budsjettene for statlige virksomheter med om lag 200 millioner kroner i 2017.

Se også pressemelding fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

e-ID

Hovedføringen fra regjeringen er fortsatt at eID-løsninger i markedet (som f.eks. BankID) bør brukes der markedet kan tilby gode løsninger. 

Se nærmere omtal i Prp. 1S (2016-2017) fra Kommunal og moderniseringsdepartementet (side 109)

Utstedelse av nasjonale ID-kort med tilknyttet elektronisk identitet (e-ID) vil etter planen starte våren 2018. Økt bruk av sikre identitetsbevis vil sikre den enkeltes vern mot identitetstyveri, og bidra til å forebygge og bekjempe annen kriminalitet som involverer falsk eller stjålet identitet. IDkortene skal også kunne utstedes til utenlandske statsborgere som har tilknytning til Norge.

Se nærmere omtale i Prp.1 S (2016-2017) fra Justis- og beredskapsdepartementet (side 134). 

Eiendomsskatt

Regjeringen foreslår at kommunene kan frita fritidseiendom for eiendomsskatt når disse ellers ville vært omfattet av utskrivingen.

Ved første gangs utskriving av eiendomsskatt skal skattesatsen etter gjeldende rett være to promille. Satsen kan imidlertid være inntil syv promille fra første året på eiendom som kommer til som følge av overgang til nytt utskrivingsalternativ dersom kommunen allerede skriver ut eiendomsskatt og med slik sats. Regjeringen foreslår at skattesatsen på bolig- og fritidseiendom uansett skal være to promille det første året det skrives ut eiendomsskatt på slik eiendom.

Regjeringen foreslår at endringene skal tre i kraft fra 1. januar 2017.

Les mer i Prop. 121 LS (2015-2016) kapittel 12 og 13 og egen pressemelding

Finansskatt

Regjeringen foreslår å innføre en finansskatt fra 2017, i tråd med skatteforliket i Stortinget

Finansskatten foreslås innført i form av to elementer: En ekstraskatt på 5 prosent av lønnsgrunnlaget i finanssektoren, samt at satsen på alminnelig inntekt for sektoren ikke reduseres til 24 prosent, men viderføres på 2016-nivå (25 prosent).

Formålet er å beskatte noe av merverdien i finansiell tjenesteyting, som i dag er unntatt fra merverdiavgift.

Finansskatten foreslås å i utgangspunktet omfatte alle foretak med ansatte som driver aktivitet innen finansierings- og forsikringsområdet, som definert i SSBs standard for næringsgruppering, næringshovedområde K. Det foreslås unntak fra skatteplikten for 

a) foretak med mindre enn 30 prosent finansiell aktivitet, og 
b) foretak med mer enn 70 prosent merverdiavgiftspliktig, finansiell aktivitet.

Videre foreslås det at foretak som driver ikke-økonomisk aktivitet i EØS-rettslig forstand, kan begrense skattegrunnlaget til den del som knytter seg til eventuell økonomisk aktivitet.

Forslaget anslås å gi skatteinntekter på om lag 2250 millioner kroner påløpt og 1790 millioner kroner bokført i 2017.

Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2016–2017) kapittel 6.

Se eget faktaark fra regjeringen om finansskatt.

Se egen pressemelding fra Finans Norge.

Flom- og skredforebygging

Regjeringen foreslår å bevilge 350 millioner kroner til tiltak for forebygging av flom og skred­. 100 millioner kroner skal gå til å forsere kartleggings- og sikringstiltak på Sør- og Vestlandet, som ett av flere tiltak fra Regjeringen for å stimulere til økt aktivitet og sysselsetting.

Les mer i Prop. 1 S fra Olje- og energidepartementet, programkategori 18.20

Se egen pressemelding fra regjeringen.

Formuesskatt

Formuesskatten kan være spesielt utfordrende i krevende tider når eiere må ta ut utbytte fra virksomheter som går med underskudd for å finansiere formuesskatten. For virksomheter som ikke har god tilgang på kapital, kan dette skape likviditetsproblemer og gjøre det vanskeligere å opprettholde aktiviteten. For å forebygge slike problemer vil Regjeringen i forbindelse med budsjettet for 2017 komme tilbake med et forslag til en midlertidig og avgrenset ordning med utsatt formuesskatt for eiere av virksomheter som går med regnskapsmessig underskudd. Det tas sikte på at ordningen skal gjelde fra og med inntektsåret 2016.

Les mer i St. meld. 2 (2015-2016) kapittel 4.

Gjeldsregister

Regjeringen vil våren våren 2017 legge fram en lovproposisjon som åpnar for at finansnæringen kan etablere en registerordning for forbrukskreditt (gjeldsregister). 

Ordningen skal i følge regjeringen bidra til å forebygge gjeldsproblemer gjennom at grunnlaget kredittvurderinger blir bedre. I samråd med Justis- og beredskapsdepartementet skal departementet også se nærmere på om det bør innføres strengere regler for markedsføring av kreditt.

Les mer i Prp. 1 S (2016-2017) fra Barne- og likestillingsdepartementet (s. 17, 98 og 100)

Grønt skatteskift

Regjeringen fremmer forslag om et grønt skatteskift hvor miljøbegrunnede avgifter økes med nærmere 1,6 milliarder kroner. Dette gjør at de som forurenser i større grad betaler for kostnadene de påfører samfunnet. Økte miljøavgifter motsvares av sektorvise skatte- og avgiftslettelser.

Det grønne skatteskiftet bidrar til å forsterke klimaforliket og reduserer klimagassutslippene.

Regjeringen foreslår å øke veibruksavgiftene på bensin og diesel reelt med henholdsvis 15 og 35 øre per liter. Forslaget bidrar til å utjevne avgiftsforskjellen på diesel og bensin. Det bidrar også til at de negative virkningene av veitrafikk prises på en bedre måte.

For å kompensere for avgiftsøkningene får bilister og transportører lettelser gjennom redusert årsavgift, reduserte bompenger, økt reisefradrag og økte avskrivningssatser. Bilistene og transportørene får samlet netto lettelser og kompensasjoner på rundt 900 millioner kroner. Av dette beløpet er 500 millioner kroner reduserte bompenger utenfor storbyområdene.

Regjeringen foreslår også økt CO2-avgift på mineralolje med 20 øre per liter reelt. I tråd med anbefalingen fra Grønn skattekommisjon vil avgiften dermed komme opp på nivå med CO2-avgiften for bensin og diesel.

Regjeringen følger opp forliket om 2016-budsjettet ved å foreslå økt omsetningskrav for biodrivstoff og økt veibruksavgift på LPG. Engangsavgiften for kjøretøy foreslås lagt ytterligere om i miljøvennlig retning.

Husbanken – IKT-utvikling

Regjeringen foreslår å bevilge 22 millioner kroner i 2017 slik at Husbanken kan opprettholde framdriften på sin IKT-modernisering (SIKT).

I 2012 startet Husbanken SIKT. I 2014 ble eSøknad for bostøtte innført og i 2016 ble eSøknad for startlån innført. Løsningene kan spare kommunene for hhv. 50 000 og 40 000 arbeidstimer i året.

I 2017 skal Husbanken lansere en saksbehandlingsløsning for startlån og tilskudd for alle kommuner og fortsette moderniseringen av andre IKT-systemer.

Se også pressemelding fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Husbanken - låneramme

Regjeringen foreslår en låneramme i Husbanken på 18 milliarder kroner i 2017. Dette legger til rette for at vanskeligstilte på boligmarkedet kan få bistand til å etablere seg i egen bolig, og at flere boliger og bygg møter framtidens behov.

Hvitvasking - tiltak

Et effektivt anti-hvitvaskingsregime er nødvendig for å kunne avdekke bakmenn, kriminalitet gjennom selskapsformer og utnyttelse av de legale finansinstitusjonene. Regjeringen skal i løpet av 2016 legge frem en strategi mot hvitvasking og terrorfinansiering basert på FATFs evalueringsrapport av Norge og Nasjonal risikovurdering (NRA). En ny NRA skal ferdigstilles i løpet av 2016.

Se nærmere omtale i Prp. 1 S (2016-2017) fra Justis- og beredskapsdepartementet (side 119)

ID-kontroll

Skatteetaten skal fra 1. januar 2017 overta id-kontrollen av personer fra utlandet som skal registreres i Folkeregisteret etter rekvirering av d-nummer fra Nav, Helfo, Brønnøysundregistrene, banker med flere. Tiltaket vil gjøre kvaliteten på opplysningene i folkeregisteret bedre og kan gjøre det vanskeligere å begå økonomisk kriminalitet og id-svindel.

Det vises til omtale i Prop. 1 S (2016-2017) for Finansdepartementet.

Infrastrukturinvesteringer

I statsbudsjettet fremhever regjeringen satsing på bl.a. infrastruktur som et ledd i å bedre den langsiktige vekstevnen. Det er likevel ikke foreslått tiltak for å åpne opp for at norske pensjonsinnretninger skal kunne investere mer i infrastruktur, verken generelt eller gjennom å fjerne den særnorske begrensningen på pensjonsinnretningenes investeringer i såkalt «forsikringsfremmed virksomhet», herunder infrastruktur.

Det er svært skuffende at regjeringen ikke benytter anledningen til å oppheve denne særnorske begrensningen, og dermed hindrer sårt tiltrengt finansiering av norsk samfunnsnyttig infrastruktur.

Se egen sak om dette fra Finans Norge.   

Ingen endring for individuell pensjonssparing

Det foreslås ingen endringer i skattereglene for individuell pensjonssparing. Finans Norge har tidligere gitt uttrykk for at det er på høy tid at regjeringen i årets statsbudsjett kommer med tiltak for å legge bedre til rette for egen pensjonssparing. Finans Norge synes dette er skuffende. Se tidligere pressemelding om dette.

Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2016-2017) punkt 5.5.6.

Se egen sak om dette fra Finans Norge.

Pensjonspremie – statlige virksomheter

Regjeringen foreslår å innføre pensjonspremie for statlige virksomheter som i dag ikke betaler premie. Formålet er å gi den enkelte virksomhet et riktigere bilde av ressursbruken og synliggjøre pensjon som et viktig kostnadselement. Slik ansvarliggjøres virksomhetene i større grad for sine pensjonskostnader.

Det tas sikte på at innføringen på omleggingstidspunktet samlet sett skal være nøytral for statsbudsjettets utgiftsside. Samlet sett vil Statens pensjonskasse motta en pensjonspremie på 14 prosent av pensjonsgivende lønn, bestående av 12 prosent arbeidsgiverandel og 2 prosent medlemsandel. Økt premieinntekt til Statens pensjonskasse anslås til om lag 6,6 milliarder kroner. Virksomhetene kompenseres for anslåtte økte utgifter, samtidig som statstilskuddet til Statens pensjonskasse reduseres.

Sekundærbolig

Regjeringen foreslår at den delen av skattyters gjeld som forholdsmessig kan tilordnes sekundærbolig og næringseiendom skal reduseres med 20 prosent, slik at eiendel og tilordnet gjeld verdsettes likt i formuesskatten.

Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2016-2017) punkt 4.1.

Skatteregler verdipapirfond

Det foreslås enkelte presiseringer i skattereglene for verdipapirfond.

Les mer i Prop. 121 LS (2015-2016) kapittel 9.

Skredsikring

Regjeringen foreslår å bevilge 1 347 millioner kroner til skredsikring på veinettet. Av dette fordeles 659 millioner kroner til tiltak på riksveier, mens 688 millioner kroner er statlig tilskudd til skredsikring på fylkesveier.

Regjeringen foreslår å bevilge 119 millioner kroner til rassikring av jernbanestrekninger i 2017. Tiltak prioriteres ut fra en samlet vurdering av behov og risiko. 

Det foreslås å bevilge nær 2,1 milliarder kroner til fornying av jernbaneinfrastruktur, som blant annet går til å utbedre og oppruste dreneringen langs jernbanenettet og som bidrar til å gjøre eksisterende jernbaneanlegg bedre rustet mot flom og skred.

Trafikksikkerhet

Regjeringen foreslår 551,1 millioner kroner til trafikksikkerhetstiltak på veinettet. I tillegg er det lagt til grunn 31 millioner kroner i ekstern finansiering.

Midlene bevilges over Statens vegvesens budsjett og vil i hovedsak bli nyttet til tiltak for å hindre de alvorligste ulykkene på riksveinettet, som møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med påkjørsel av gående og syklende. Tiltak som vil bli gjennomført er i hovedsak bygging av midtrekkverk, men også utbedring av sideterreng, veibelysning og utbedring av kurver og kryss.

Videre vil rassikringstiltak og utbygging av nye veier bidra til økt trafikksikkerhet. Bevilgningene til drift, vedlikehold, fornying og trafikant- og kjøretøytilsyn vil også bidra til tryggere veitrafikk.

Over Samferdselsdepartementets budsjett er det også foreslått å bevilge 54,9 millioner kroner som tilskudd til trafikksikkerhetsformål. Av dette er 42 millioner kroner foreslått bevilget til Trygg Trafikk, 2,5 millioner kroner til ITS Norge, 3,6 millioner kroner til Syklistenes landsforening og 1,5 millioner kroner til Norsk elbilforening. Videre foreslås en bevilgning på 4 millioner kroner til tilskuddsordningen for lokale trafikksikkerhetstiltak, 1 million kroner til prisen "Årets trafikksikkerhetskommune", og 350 000 kroner i tilskudd til Transportøkonomisk institutt for å revidere "Trafikksikkerhetshåndboken".

Les mer i pressemelding fra Samferdselsdepartementet om vei

Verdsettingsrabatt formuesskatt

Regjeringen har redusert formuesskatten med om lag 4,8 milliarder så langt, målt i 2016-kroner. I 2017 foreslår regjeringen en verdsettingsrabatt på 10 prosent for aksjer og driftsmidler. For å likebehandle eiendeler og gjeld skattemessig, reduseres også gjelden som tilordnes aksjer og driftsmidler, med 10 prosent. Verdsettingsrabatten økes til 20 prosent i 2018, i tråd med skatteforliket. Sekundærbolig og næringseiendom beholder gjeldende rabatt på 20 prosent, og gjeld som tilordnes slik eiendom, reduseres med 20 prosent i 2017. Samlet sett kan endringene bidra til at mer av den private sparingen går til investeringer i næringsvirksomhet.

Regjeringen foreslår å innføre en ordning med utsatt betaling av formuesskatt for eiere av virksomheter som går med regnskapsmessig underskudd. Målet er å hjelpe eiere som får likviditetsproblemer som følge av formuesskatten.

Regjeringen følger også opp skatteforliket i Stortinget ved å foreslå høyere skjermingsrente i utbytteskatten og en ordning med aksjesparekonto for børsnoterte aksjer og aksjefond.

Årsavgift blir trafikkavgift i 2018

Regjeringen har i statsbudsjettet for 2017 foreslått at dagens årsavgift endres til trafikkavgift til staten. Innkrevingen av trafikkavgiften skal overtas av forsikringsselskapene.

Her finner du beskrivelsen av omleggingen fra årsavgift på bil til trafikkavgift til staten som vil innføres fra 2018 (side 137 i pdf-dokumentet).

Se også nærmere omtale her.

Se egen sak fra Finans Norge om trafikkavgift til staten.