Tre ganger så høye bankkrav som i EU

Norge har allerede Europas beste banksikringsordning, og har langt større innskuddsdekning enn hva EU har som langsiktig mål. Allikevel legges det nå opp til at bankene skal fortsette å innbetale til innskuddsgarantifondet uten at det settes tak på hvor store dette fondet skal være. 

Finans Norge støtter at det skal innbetales til et nytt krisefond. Det nye regelverket har i tillegg en rekke andre virkemidler for å håndtere banker som kommer i krise.

Unødvendige kostnader

– Dette blir helt unødvendige og særnorske ekstrakostnader som kundene må bære dersom det ikke settes begrensning på innbetalingene til innskuddsgarantifondet.  Reglene rundt hvordan man skal sikre at banker i krise i fremtiden ikke vil belaste skattebetalere og innskytere er nå utviklet i Europa. Her i Norge har vi allerede en svært god banksikringsordning som ivaretar innskyterne, og som langt overgår de målene bankene i Europa må nå innen 2024. Å øke kravene til avsetninger ytterligere, vil medføre en ekstra likviditetsinndragning fra bankene, sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.

Det norske innskuddsgarantifondet utgjør i dag 2,7 prosent av garanterte bankinnskudd, og da er det garanterte innskuddsbeløpet hele 2 millioner kroner. Fondet er innbetalt i kontanter.

EUs innskuddsgarantidirektiv og krisehåndteringsdirektiv pålegger europeiske banker å bygge opp to fond på totalt 1,8 prosent av garanterte innskudd innen år 2024. Og her er garantibeløpet 100 000 euro.

Forslaget fra flertallet i Banklovkommisjonen betyr at den samlede norske innbetalingen fra bankene vil økes med vel 400 millioner kroner opp til nær 2 milliarder kroner per år. Det norske innskuddsgarantifondet vil i utgangspunktet utgjøre om lag tre ganger det krav EU har oppstilt som måltall for størrelsen av de nasjonale garantiordningene i 2024.

Finans Norge har imidlertid tatt til orde for at en målstørrelse for innskuddsgarantifondet på 2,5 prosent av garanterte innskudd vil sikre innskuddsgarantiordningen et kapitalgrunnlag som er betryggende i forhold til de oppgaver som det nye fondet skal ivareta. – Det er viktig å unngå at skjerpede krav til bidrag til kriseordninger går på bekostning av bankenes utlånsevne og mulighet til å finansiere omstillinger i norsk næringsliv, påpeker Kreutzer.

EUs nye regelverk

– Finans Norge støtter at EUs nye regelverk for kriseløsning av banker innføres i Norge, herunder at det bygges opp et nytt krisefond. Det er viktig med et kriseløsningsregelverk som sørger for at store banker kan avvikles uten at finansiell stabilitet trues, samtidig som garanterte innskudd og offentlige midler beskyttes. En god og harmonisert implementering av dette regelverket innenfor EØS-området er viktig, sier Kreutzer.

– Det er også verdt å påpeke at det har blitt innført svært mye strengere kapitalkrav i banksektoren, som gjør at bankene i utgangspunktet også er langt mer solide til å stå imot tap og økonomiske nedgangstider. Risikoen for banktap er dermed redusert, samtidig som vi har Europas beste reserver ved tap.

Det nye regelverket slår også fast at det er bankens investorer og kreditorer, både obligasjonseiere og store innskytere, som skal bære eventuelle tap ved restrukturering og avvikling. Det åpnes derfor for såkalt "bail-in" av bankens gjeld, hvilket innebærer at ugaranterte kreditorer kan bli utsatt for nedskrivning av gjeld eller konvertering av gjeld til egenkapital.