Slik blir finansskatten

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Slik blir finansskatten

STATSBUDSJETTET: Regjeringen foreslår å innføre en finansskatt fra 2017, i tråd med skatteforliket i Stortinget. Dette vil medføre en ekstrakostnad på 2,3 mrd. og vil gjøre det mer kostbart å ha ansatte i finans.

Finansskatten foreslås innført i form av to elementer:

  • En ekstraskatt på 5 prosent av lønnsgrunnlaget i finanssektoren, og at
  • Satsen på alminnelig inntekt for sektoren ikke reduseres til 24 prosent, men videreføres på 25 prosent også i 2017.

Hvilke virksomheter omfattes?

Finansskatten foreslås i utgangspunktet å omfatte alle foretak med ansatte som driver aktivitet innen finansierings- og forsikringsområdet, som definert i SSBs standard for næringsgruppering, næringshovedområde K.

Finansskatten vil derved omfatte virksomheter med aktiviteter innenfor følgende områder:

  • Bankvirksomhet, herunder sentralbankvirksomhet
  • Holdingselskap
  • Verdipapirfond, investeringsselskap ol.
  • Annen finansieringsvirksomhet, herunder finansiell leasing og annen kredittgivning (som bl.a.
    omfatter kredittforetak, finansieringsselskap og statlige låneinstitutter)
  • Forsikring, herunder både liv- og skadeforsikring
  • Gjenforsikring
  • Pensjonskasser
  • Tjenester tilknyttet finansieringsvirksomhet, herunder administrasjon av finansmarkeder, verdipapirmegling mv.
  • Tjenester tilknyttet forsikringsvirksomhet og pensjonskasser, herunder risiko- og skadevurdering og forsikringsformidling
  • Fondsforvaltningsvirksomhet

Unntak:

Det foreslås unntak fra skatteplikten for

a) foretak med mindre enn 30 prosent finansiell aktivitet, og 
b) foretak med mer enn 70 prosent merverdiavgiftspliktig, finansiell aktivitet.

Andelen finansiell og merverdiavgiftspliktig aktivitet skal beregnes på grunnlag av andelen lønnskostnader mv. knyttet til slike aktiviteter i forhold til foretakets samlede lønnskostnader (arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget) for foregående inntektsår. Foretak uten lønnskostnader vil ikke bli finansskattepliktige. Rene holdingselskaper uten ansatte vil derfor unngå skatten.

Også finansinstitusjoner med innslag av ikke-økonomisk aktivitet må i utgangspunktet beregne finansskatt på lønn av hele arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget. Imidlertid foreslås det en begrensning i plikten til å betale finansskatt på lønn for finansinstitusjoner som har innslag av ikke-økonomisk aktivitet i sin virksomhet, dersom de etablerer et klart regnskapsmessig skille mellom skattegrunnlaget (lønnskostnader mv.) som er knyttet til henholdsvis økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet.

Hvordan beregnes skatten?

Finansskatt på lønnsgrunnlaget skal beregnes i prosent med utgangspunkt i grunnlaget for arbeidsgiveravgift for de finansskattepliktige virksomhetene. Det foreslås at finansskatten på lønn skal følge samme regler for beregning, saksbehandling og innkreving mv. som for arbeidsgiveravgiften. Skattesatsen foreslås satt til 5 pst. Finansskatten på lønn kommer til fradrag ved beregningen av alminnelig inntekt for foretaket.

Det er ikke bare lønn mv. til ansatte som rent faktisk utfører arbeid knyttet til virksomhetens økonomiske aktivitet som må inngå i skattegrunnlaget for finansskatt på lønn. Det gjelder også de tilhørende, sentrale administrative fellestjenester mv. hos arbeidsgiver.

Skille mellom økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet

Det foreslås imidlertid at man kan benytte en fordelingsnøkkel for å fastsette hvor stor del av lønnskostnader mv. til slike fellestjenester som skal henføres til virksomhetens økonomiske aktivitet.

En slik fordelingsnøkkel kan baseres på hvor stor andel den lønn mv. som er direkte knyttet til virksomhetens økonomiske aktivitet utgjør av arbeidsgiverens totale lønnskostnader. Lønn mv. til sentrale fellestjenester, herunder blant annet regnskap og personaladministrative tjenester, kan da fordeles ut fra dette forholdstallet.

Effekter

Forslaget anslås å gi skatteinntekter på om lag 2250 millioner kroner påløpt og 1790 millioner kroner bokført i 2017.

Basert på grove beregninger Finans Norge har foretatt, medfører finansskatten på lønn at arbeidsgiveravgiften i næringen øker med omtrent 36 prosent. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig økning i lønnskostnadene på 40 tusen kroner for finansansatte. Merkostnaden dette innebærer etter fradraget i regnskapene, utgjør omtrent 1,4 milliarder kroner, som tilsvarer om lag 1.750 årsverkslønninger.

Se også: Prop. 1 LS (2016 – 2017) Skatter, avgifter og toll 2017 kap.6

Økt skatt på arbeidsplasser

Bilde av Idar Kreutzer

STATSBUDSJETTET: I  en situasjon hvor vi trenger flere og mer verdiskapende arbeidsplasser  er det uforståelig at regjeringen foreslår å legge en ekstra skatt på arbeidsplassene i en av landets mest verdiskapende næringer.