Åpner ikke for investeringer i infrastruktur

STATSBUDSJETTET: At norske myndigheter ikke ønsker å legge til rette for at pensjonsmidler kan investeres i infrastruktur er svært skuffende.

Det er et stort, udekket behov for investeringer i samfunnsnyttig infrastruktur i Norge, både i form av nye prosjekter og vedlikeholdsetterslep. Bare i kraftsektoren alene er det samlede investeringsbehovet frem mot 2022 anslått til 150-200 milliarder kroner.

Økende behov for å investere

Samtidig forvalter norske livsforsikringsselskaper mer enn 1200 milliarder kroner i pensjonskapital, og har et økende behov for å investere disse i eiendeler som er tilpasset deres langsiktige forpliktelser. Investeringer i infrastruktur har egenskaper som gjør dem egnet til å ivareta selskapenes plasseringsbehov, herunder langsiktig og stabil avkastning i norske kroner og lav motpartsrisiko. Infrastrukturinvesteringer har dessuten vist seg å være mindre påvirket av finansiell uro enn andre aktiva.

Betydelige gevinster

Det er således betydelige gevinster ved å koble pensjonskapital og annen langsiktig privat kapital sammen med behovene for investeringer i samfunnsmessig infrastruktur: Infrastrukturselskapene får den nødvendige finansiering for sine prosjekter, samtidig som livselskapene kan få plassert pengene på en måte som trygger fremtidige pensjoner og andre ytelser. Med profesjonelle, langsiktige investorer som eiere og långivere kan man oppnå effektiviseringsgevinster og kostnadsgevinster ved gjennomføringen av de ulike prosjektene.

Særnorsk begrensning 

Som et ledd i arbeidet med en ny kapitalmarkedsunion i EU har EU-kommisjonen tatt grep for å stimulere til økt vekst og sysselsetting gjennom å legge til rette for investering av pensjonsmidler i infrastruktur. Norske forsikringsselskaper er imidlertid i praksis avskåret fra slike investeringer. Årsaken er at norske forsikringsselskaper er underlagt særnorske virksomhetsregler i finansforetaksloven (§ 13-9 annet ledd), som ikke tillater eierskap på mer enn 15 prosent i forsikringsfremmed virksomhet, inkludert infrastruktur. Begrensningen gjør at livsforsikringsselskapene ikke kan ha en stor nok eierandel til å sikre kontroll over sine langsiktige interesser.

Mange samfunnsaktører, herunder Finans Norge, Energi Norge og Finanstilsynet, har i flere år tatt til orde for at begrensningen må oppheves. Det var derfor positivt at det i Finansmarkedsmeldingen 2015 ble pekt på 15-prosentgrensens betydning for forsikringsforetaks eierskap i infrastruktur, og vist til at Finansdepartementet ville vurdere endringer i regelverket for å legge til rette for at privat pensjonskapital kan investeres mer i infrastruktur. Det er svært skuffende at regjeringen nå likevel ikke benytter anledningen til å oppheve denne særnorske begrensningen, og dermed hindrer sårt tiltrengt finansiering av norsk samfunnsnyttig infrastruktur.