Norsk banknæring kjennetegnes av god risikostyring og en sunn utlånspraksis, som kommer til syne gjennom lavt omfang av mislighold og tap på boliglån, selv i markerte lavkonjunkturer.
Bankenes kunder er høyst ulike, og en streng og rigid forskrift vil ikke ivareta et stort antall meget kredittverdige kunders behov. Bankene må derfor fortsatt gis mulighet til å kunne fravike myndighetskravene til låntakernes betjeningsevne, gjeldsgrad, belåningsgrad og avdragsbetaling. Et forbud mot slik skjønnsutøvelse vil i mange tilfeller forhindre et godt bankhåndverk. Bankenes fleksibilitetskvote bør derfor ikke reduseres fra dagens nivå.
Selv med uendret fleksibilitetskvote, vil forslaget virke innstrammende som følge av kravet om at samlet gjeld ikke skal overstige 5 ganger brutto årsinntekt. Gitt at fleksibilitetskvoten ikke reduseres, vurderer likevel Finans Norge forslaget om en øvre grense for mulig gjeldsgrad som et rimelig krav.
Finans Norge mener prinsipielt at bankene må ha det fulle ansvar for sin utlånspraksis, og at regulering bør begrenses til generelle krav til virksomhetsstyring, likviditet og kapital. Vi advarer mot at inngripende utlånsreguleringer etableres som et varig, strukturelt tiltak.
