Økt gjeldsvekst

Tolvmånedersveksten i samlet innenlandsk bruttogjeld til publikum (K2) økte med en tidel til 5,1 prosent i september ifølge tall fra SSB. Årsaken var en sterkere vekst i kommuneforvaltningen. Husholdningenes gjeldsvekst endte uendret, mens veksten avtok noe for ikke-finansielle foretak.

Statistikken fra SSB viser at samlet innenlandsk bruttogjeld til publikum (som også inkluderer kommuneforvaltningen) utgjorde 5 086 milliarder kroner ved utgangen av perioden.

Graf som viser utviklingen av K2 2012 - 2016.

Husholdningenes gjeldsvekst uendret

Husholdningenes gjeldsvekst endte uendret på 6,1 prosent i september. At veksten har forblitt høy i senere tid henger sammen med det lave rentenivået og vekst i boligpriser og det kan derfor være grunn til å tro at veksten ikke vil komme mye ned med det første. Husholdningenes samlede bruttogjeld endte på 3 021 milliarder kroner ved utgangen av måneden.

Ytterligere reduksjon for ikke-finansielle foretak

For de ikke-finansielle foretakene er gjeldsveksten betydelig mer volatil enn for husholdningene. Etter fallende tolvmånedersvekst fra februar til mai tok veksten seg opp de påfølgende månedene. I senere tid har imidlertid veksten kommet noe ned igjen. I september avtok veksten med 2 tideler til 2,8 prosent. Ved utgangen av perioden utgjorde de ikke-finansielle foretakenes innenlandske bruttogjeld 1 613 milliarder kroner.

Vekst hos banker, kredittforetak og i obligasjonsmarkedet

Tolvmånedersveksten i utlån fra banker og kredittforetak forble uendret på 5,6 prosent i september. Samlet utgjorde publikums innenlandske bruttogjeld fra banker og kredittforetak 4 072 milliarder kroner. Utlån fra disse kildene tilsvarer om lag 80 prosent av publikums samlede bruttogjeld.

I obligasjonsmarkedet steg tolvmånedersveksten fra -0,6 prosent i august til 2,1 prosent i september. Veksten i sertifikatgjelden endte på 10,7 prosent, en nedgang fra 17,6 prosent måneden før.