Økt arbeidsgiveravgift mest skadelig

Finans Norge er svært kritisk til innretningen på den foreslåtte finansskatten i statsbudsjettet for 2017. Under høringen om statsbudsjettet i Stortingets finanskomite ga vi klar beskjed om at økt arbeidsgiveravgift er den mest skadelige innretningen på denne skatten.

Finans Norge stilte i finanskomiteens høring om statsbudsjettet for 2017 og prioriterte i vårt innlegg å snakke om virkningene av den foreslåtte finansskatten. Vi leverte også et notat til komiteen:

Finansskatten i seg selv vil være skadelig og virke dempende på den økonomiske veksten; i en tid hvor Norge trenger økt aktivitet og næringslivet trenger finansiering for omstilling, vekst og det grønne skiftet.

Når Regjeringen til tross for dette foreslår å innføre finansskatt, er det uheldig at man velger den mest skadelige måten å gjøre det på, gjennom å øke kostnadene ved å ha ansatte.

Norge er i en situasjon hvor vi trenger flere og mer verdiskapende arbeidsplasser. Det synes kontraproduktivt å legge en ekstra skatt på arbeidsplassene i en av landets mest verdiskapende næringer. Forslaget vil dessuten ramme den næringen som skal stille opp og finansiere de nye prosjektene og næringene vi skal leve av i fremtiden. Dette er negativt for omstillingen og sysselsettingen.

Skadelig innretning

Finansskatten vil medføre at finansnæringen må betale høyere avgift på ansattes lønn og pensjonsrettigheter. Dermed blir det dyrere å ha ansatte i finansnæringen, og presset på outsourcing og nedbemanning øker. Samtidig skal finansnæringen betale en større del av overskuddet i skatt enn resten av næringslivet. Dette vil bety at bankene har mindre kapital å stille opp med for næringslivet.

Effekten av økt arbeidsgiveravgift alene vil utgjøre om lag 40.000 kroner per årsverk. Dersom næringen skal kompensere merkostnadene gjennom kostnadsreduksjoner, vil dette tilsvare tap av 2500 arbeidsplasser.

Skatten vil slå særlig hardt ut for små lokale og regionale banker. Disse har flere ansatte per forvaltet krone enn store og internasjonale institusjoner. Misforholdet blir enda større om vi sammenligner med rene digitale forretningsmodeller der vi også finner bankene som har spesialisert seg på forbrukslån. Det er nettopp det regionale nettet av små banker som kjenner sitt lokalmiljø, som er ryggraden i finansieringen av det norske næringslivet med mange små og mellomstore bedrifter.

Ubegrunnet

Finansnæringen er allerede den næringen i fastlands-Norge som betaler mest skatt, nesten 50 prosent mer enn industrien samlet de siste årene. Det finnes ingen god begrunnelse for at finansnæringen skal betale høyere skatter enn andre næringer i Norge. Skatteforliket hadde som formål å skape vekst, omstilling og nye arbeidsplasser. Her gjør man det stikk motsatte.

Det vises til at det ikke beregnes merverdiavgift på finansielle tjenester som begrunnelse for skatten. Det finnes ingen dokumentasjon på at dette fører til overforbruk av finansielle tjenester. Skattereformen gir norsk næringsliv skattelette. Det er urimelig at de ansatte i finansnæringen skal betale store deler av denne.

NHO mener valgt innretning på finansskatten er uheldig

NHO er positiv til en skatt på finanstjenester til erstatning for manglende merverdiavgift på disse tjenestene, men har imidlertid to hovedinnvendinger til den løsningen som er foreslått i statsbudsjettet for 2017.