Folkefinansieringen bør inn i faste former

Folkefinansiering eller grasrotfinansiering, kanskje bedre kjent som crowdfunding, er et raskt voksende fenomen verden over. Fenomenet er også kommet til oss. Finans Norge mener området bør reguleres for å sikre en god markedsplass med tillit fra investorer og utstedere. 

Idar Kreutzer. Foto.

Det skriver adm. direktør Idar Kreutzer i Finans Norge i en kronikk i Finansavisen 30. september. Her er kronikken:

Det finnes ulike varianter av fenomenet. Når investorer yter lån til eller kjøper aksjer i et selskap med forventninger om et økonomisk utbytte på sin investering betegnes det som finansiell folkefinansiering. Den store forskjellen mellom dette og en ordinær emisjon ligger i det norske navnet folkefinansiering. Mange deltar, men med svært små beløp.

Finansiell folkefinansiering vil kunne representere et tilskudd til finansiering av næringslivet i årene fremover, særlig i tidlig fase. Norge har et relativt begrenset marked for slik tidligkapital, og nye kapitalkilder vil kunne virke positivt. EU peker på det samme i sitt arbeid med kapitalmarkedsunionen.

Internasjonalt er folkefinansiering blitt brukt til å finansiere en rekke innovasjoner og produkter som har utfordret større aktører, men det kan også benyttes til finansiering av ordinære industriprosjekter. Tenk deg for eksempel at du skal sette opp et nytt bryggeri i disse tider da mikrobrygging er blitt stort. Det er opplagt en fordel å spre eierskapet til mange for å skape blest om produktet og eierskapet til det.

Til tross for sin internett-baserte karakter har EU-kommisjonen i en stabsrapport fra 2016 konkludert med at det, blant annet på grunn av folkefinansieringens overveiende lokale karakter, for tiden ikke er noen sterke grunner til å etablere en felles EU-lovgivning på området. Flere land, blant annet Finland, har etablert nasjonal lovgivning og mange andre land har til hensikt å etablere et lovverk eller vurderer behovet for det.

Et manglende regelverk vil trolig hemme utviklingen av fenomenet her i landet. Folkefinansiering medfører ulike former for risiko, bl.a. knyttet til svindel, informasjonshåndtering og hvitvasking. For å ivareta tilliten til folkefinansiering og for å sikre tilstrekkelig investorbeskyttelse, er det derfor i påvente av et harmonisert internasjonalt regelverk på området ønskelig med norsk regulering.

En mulig fremtidig regulering av folkefinansiering må reflektere det tjenestespekteret som tilbys. En slik regulering må ivareta kravene til investorbeskyttelse, transparens, sikkerhet og like konkurransevilkår. Et nasjonalt regelverk for folkefinansiering bør ikke være for omfattende, men inneholde de mest nødvendige bestemmelser. Finans Norge anmoder derfor norske myndigheter om å iverksette arbeidet med å få på plass et hensiktsmessig regulatorisk rammeverk.