Men vi finner det underlig at man velger å innføre en finansskatt som totalt sett betyr færre kompetansearbeidsplasser særlig i distriktene og reduserer kapitaltilgangen til omstilling og vekst i næringslivet.
Selv om norsk økonomi fortsatt er nede i en bølgedal, er det kommet positive signaler den senere tid. Finans Norges Forventningsbarometer antydet allerede i 2. og 3. kvartal i år et omslag til mer positiv fremtidstro i folket. Statistisk Sentralbyrå bekreftet denne utviklingen i september da de oppdaterte sine konjunkturtendenser. SSB påpekte svakt økende vekst i fastlandsøkonomien i år og at redusert fall i oljeinvesteringene samt økt boligbygging og eksport kan gi konjunkturoppgang fra tidlig neste år, uten ytterligere nedgang i renten.
Norsk økonomi trenger antagelig fortsatt en viss stimulans fra finanspolitikken, men man må unngå en for ekspansiv finanspolitikk som kan hindre nødvendige omstillinger og dermed begrense vekst på litt lenger sikt. Drahjelpen fra en lav rente og en svakere krone har vært de viktigste faktorene for at oljebremsen ikke har slått hardere ut i andre deler av norsk økonomi. Regjeringen synes å gjøre en rimelig avveining av oljepengebruken i dette budsjettet. Det er viktig å begrense oljepengebruken målt mot fjoråret for å hindre et press opp på renten og derfor også en videre kronestyrkelse som vi allerede har sett tendenser til i senere tid.
Et like viktig spørsmål som hvor mye penger man bruker, er hva pengene brukes til. Det viktige er at finanspolitiske stimulanser benyttes til å fremme økt produktivitet og styrket konkurranseevne. Det er ingen tvil om at valg av satsingsområder har stor betydning for langsiktig vekstevne. Finans Norge trekker frem regjeringens satsing på samferdsel, redusert selskapsskatt og kunnskap som eksempler på en prioritering som legger til rette for produktivitetsvekst og omstilling.
Det er svært viktig at oljepengebruken blir moderat når vi ser de neste 10-15 årene under ett. Det gir et langt bedre utgangspunkt for å kunne møte den kommende sterke veksten i utgifter til pensjoner, helse og omsorg, som tiltar for alvor etter 2030. Dessuten vil det bidra til en mer stabil utvikling i boligpriser og husholdningsgjeld.
Thøgersen-utvalget, som har vurdert oljepengebruken, konkluderte med at finanspolitikken har bidratt til å forsterke den oljeboomen vi nå har bak oss. Politiske valg har åpenbart bidratt til den sterke veksten i boligpriser og husholdningsgjeld. Tiden er nå overmoden for tiltak som kraftig styrker tilbudssiden i boligmarkedet.
Bygging av infrastruktur er svært viktig for å skape effektive bolig- og arbeidsregioner, særlig i og inn mot de store byene. Det løfter verdiskapingen og demper boligpris- og gjeldsveksten. Vi er derfor skuffet over at regjeringen ikke fjerner den særnorske begrensningen som hindrer at norske livselskaper i større grad kan bidra med midler til investeringer i infrastruktur. Investeringer som vil være perfekt for norske pensjonskunders sparing.
Skatt: Finans Norge mener redusert selskapsskatt er et riktig grep. Norsk næringsliv består av en stor andel små og mellomstore bedrifter. For disse er lavere selskapsskatt som gir større muligheter for reinvestering i egen virksomhet, mer effektivt fremfor å trekke dem inn sentralt og fordele dem ut igjen via ulike støtteordninger. Disse bedriftene er dessuten særlig avhengig av finansiering via bank. I det perspektivet virker finansskatten underlig og vi savner innføring av SMB-rabatt i kapitalkravene som hadde økt mulighetene for bankene til å finansiere omstilling og vekst i norske små og mellomstore bedrifter.
Finansskatten: Å unnta finansnæringen fra lettelsen i selskapsskatten vil gi eierne lavere avkastning på egenkapital og derfor svekket kapitaltilgang til norske banker. Det reduserer næringens evne til å bidra til omstilling og vekst. Å øke arbeidsgiveravgiften i næringen med 5 prosentpoeng, vil føre til nedbemanning og outsourcing av kompetansearbeidsplasser særlig i distriktene.
