Så lite vet vi om pensjon

Nordmenn har 250 milliarder kroner i fripoliser, men bare en fjerdedel av oss vet hva en fripolise er. 

I forbindelse med Finans Norges språkprosjekt gjennomførte Norstat en undersøkelse der de spurte folk hva de trodde 12 ulike pensjonsord betyr. De som ble spurt fikk tre alternative forklaringer å ta stilling til, pluss at de kunne svare vet ikke.

16 prosent greier å velge riktig definisjon på pensjonskapitalbevis. Nordmenn har ca. 40 milliarder kroner i pensjonskapitalbevis.

Ord som innskuddsfritak og dødelighetsarv er komplett uforståelig for de aller fleste.

Faktisk er det bare halvparten som greier å velge riktig definisjon av ordet tjenestepensjon.

Bare 45 prosent greier å velge riktig definisjon av ordet levealdersjustering – et ord som har vært mye brukt i de siste årenes pensjonsdebatt.

Undersøkelsen ble gjennomført av Norstat i midten av juni 2016 og 1000 personer ble spurt. Undersøkelsen ble gjennomført blant et representativt utvalg av den norske befolkningen som har internett, og er i alderen 18 år eller eldre.

De spurte fikk tre ulike definisjoner av ordene som de kunne velge. De kunne også velge å svare vet ikke. Tallene som er gjengitt over er de som har svart riktig.

Språkprosjektet

Finansnæringen i Norge skal forenkle språket vi bruker om pensjon slik at forbrukerne lettere kan sette seg inn i de ulike produktene og tjenestene som finnes. Slik kan forbrukerne ta informerte og gode valg. Språkprosjektet ble igangsatt sommeren 2015 og er forankret i bransjestyre liv og pensjon.

Finans Norge har samarbeidet med Språkrådet, Forbrukerombudet, Finansportalen, Finansforbundet og livselskapene om å lage en bransjestandard for klarspråk på pensjonsområdet og en elektronisk ordliste. Ordlisten inneholder rundt 100 ord og gjennomarbeidede, gode forklaringer. I ordlisten vil det også legges inn ord som vi ikke lenger skal bruke og hvor vi har funnet gode alternativer.

Bransjens språkløfte

«Finansnæringen i Norge skal skrive enklere og mer forståelig om pensjon slik at forbrukerne kan ta gode og informerte valg for sin egen framtid.»

Målet er mer opplyste forbrukere

Deltakerne i prosjektet mener nytteverdien er stor for samfunnet generelt og for den enkelte forbruker spesielt. Hvis forbrukerne får bedre oversikt, vil de kunne sikre seg riktigere pensjonsdekning. Et klarere og tydeligere språk vil:

  • øke bevisstheten hos forbrukerne om egne pensjons- og forsikringsdekninger og om udekkede forsikringsbehov
  • redusere behovet for kundestøtte, fjerne misforståelser, og dermed redusere kostnader for selskapet
  • være positivt for omdømmet