Cappelen-utvalget la fram sin rapport 20. september. Det partssammensatte utvalget har vurdert utfordringer for lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk siden Holden III-utvalget la frem sin rapport i 2013. De nye utviklingstrekkene er først og fremst fallet i oljeprisen og tilstrømmingen av asylsøkere til Europa.
Den økonomiske politikken har fungert godt
I konklusjonene fra utvalget heter det at den økonomiske politikken har bidratt til å stabilisere økonomien etter fallet i oljeprisen og nedgangen i oljeinvesteringene. Finanspolitikken har dempet nedgangen i økonomien. Lavere rente og svakere krone har bedret konkurranseevnen og støttet opp under nødvendig omstilling i næringslivet.
Videre har partene i arbeidslivet bidratt til lav lønnsvekst og frontfagets normdannende rolle er fulgt opp. Utvalget understreker at forbedringen i konkurranseevnen må ivaretas. Ulik lønnsevne mellom næringer kan likevel gi press i deler av arbeidsmarkedet som kan sette frontfagsmodellen på prøve.
Finans Norge støtter utvalget i at forbedring av konkurranseevnen må ivaretas også fremover. Finans Norge slutter opp om frontfagsmodellen, med lønnsveksten i konkurranseutsatt sektor som en norm for lønnsveksten i økonomien ellers. Et særnorsk høyt kostnadsnivå og lønnsnivå er ikke bærekraftig på sikt.
Anbefaler økt organisasjonsgrad og kvalifisering for flyktninger
For å opprettholde en koordinert lønnsdannelse må den vedlikeholdes både av institusjonene i inntektspolitikken og organisasjonene selv. Derfor mener utvalget at partene i arbeidslivet bør arbeide for å øke organisasjonsgraden.
I tillegg gir utvalget flere anbefalinger knyttet til økt migrasjon og utfordringer for lønnsdannelsen. Utvalget mener blant annet at kvalifisering er viktigst for å få flere flyktninger i arbeid, og at en generell reduksjon av de laveste lønnsnivåene ikke er veien å gå for å øke jobbmuligheter til flyktninger.
Finans Norge vil uttale seg nærmere når Finansdepartementet sender rapporten på høring innen kort tid.
