Et skritt mot harmoniserte kapitalkrav

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Et skritt mot harmoniserte kapitalkrav

Finansdepartementet har i dag fastsatt forskriftsendringer om beregning av motsyklisk kapitalbuffer. Det innebærer en anerkjennelse av andre lands bufferkrav for norske bankers låneengasjementer i utlandet.

Forskriftsendringene trer i kraft 1. oktober 2016. Bestemmelsene innebærer at den enkelte bank blir pålagt et motsyklisk bufferkrav som et vektet gjennomsnitt av de satsene som gjelder i landene der banken har kreditteksponeringer. Det motsykliske bufferkravet blir med dette institusjonsspesifikt.

Satser i ulike land 

For EØS-stater og tredjeland som ikke har iverksatt et system for fastsettelse av motsyklisk kapitalbuffer, gjelder den norske satsen med mindre Finansdepartementet har fastsatt en annen sats. Departementet legger i utgangspunktet opp til å følge anbefalingene fra Det europeiske systemrisikorådet (ESRB) om hvordan den motsykliske kapitalbufferen skal beregnes for engasjementer i stater som ikke omfattes av EØS-avtalen.

Fortsatt ulike konkurransevilkår

Finans Norge mener det er positivt at hovedtrekkene i EUs bestemmelser for det institusjonsspesifikke, motsykliske kapitalbufferkravet nå skal få virkning i Norge. Prinsippet om en felleseuropeisk regulering, med like konkurransevilkår i det indre marked, forutsetter en gjensidig anerkjennelse mellom EU/EØS-land når det benyttes nasjonale handlingsrom for skjerpelse av kapitalkrav.

Selv om Finans Norge vurderer departementets beslutning i dag som i hovedsak positiv, vil vi likevel påpeke at det fortsatt gjenstår betydelige forskjeller mellom norske og europeiske kapitalkravsregler som gir ulike konkurransevilkår i det norske markedet.

Unødvendig usikkerhet

Finans Norge mener dessuten at forskriftsreglene ikke burde åpnet for at den norske motsykliske satsen skal kunne pålegges norske bankers eksponeringer i tredjeland som ikke har fastsatt et system for motsyklisk buffer. Denne bestemmelsen, kombinert med departementets vektlegging av at ESRBs råd i utgangspunktet skal følges, skaper unødvendig usikkerhet.

Den norske motsykliske bufferen skal avspeile systemrisikonivået i Norge, og har ingen relevans for andre land. ESRBs anbefalinger, som departementet viser til, bygger på en målsetting om å unngå at eksponeringer i samme tredjeland møter forskjellige kapitalkrav i EU-bankers hjemland, slik at like konkurransevilkår i det indre markedet tilstrebes.

Finans Norge forventer at norske myndigheter fullt ut vil følge anbefalingene og prosedyrene gitt av ESRB.