Skjevregulering er godt dokumentert

– Særnorske bankkrav gir skjev konkurranse. Dette er godt og grundig dokumentert overfor Finansdepartementet en rekke ganger. Selv når Konkurransetilsynets direktør påpeker fakta, blir det tilbakevist av statssekretær Vamraak. Det er overraskende, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.

Erik Johansen fotografi

Konkurransedirektør Lars Sørgård oppfordrer i Dagens Næringsliv Finansdepartementet til å slakke på de særnorske bankkravene. Han tar sterkt til orde for at finansminister Siv Jensen må la norske banker ha like krav som de utenlandske.

Dette er også helt i tråd med Konkurransetilsynets rapport om konkurransen på bankmarkedet som kom i mars 2015. Også da oppfordret Konkurransetilsynet Finansdepartementet til å avvikle flere særregler for norske banker.

Konkurransetilsynet har flere ganger oppfordret departementet til å utrede virkningene av særnorske bankkrav, uten å ha fått noen respons. Tilsynet varsler derfor nå at de selv vil foreta en slik beregning.

– Det er meget positivt at konkurransemyndighetene engasjerer seg, og er så tydelige på at skjevregulering har konsekvenser for konkurransesituasjonen. Alle er enige om at det er viktig å ha solide banker. Det er interessant å merke seg at Konkurransetilsynet også peker på at skjevreguleringen kan gi finansiell ustabilitet, sier Erik Johansen.

– Slik reguleringen nå er innrettet er norske banker ikke konkurransedyktige på engasjementer med lav risiko. Det er et paradoks gitt myndighetenes målsetting, sier Johansen.

Godt dokumentert

Skjevreguleringen er godt og grundig dokumentert en rekke ganger, og effekten er også dokumentert. Når myndighetenes konkurransetilsyn selv også påpeker dette, vet jeg ikke hvilke bevis statssekretæren trenger for å bli overbevist, sier Johansen.

– Dette er veldig tekniske forhold, men det er i hvertfall fire viktige reguleringer som skiller seg fra våre nærmeste konkurrentland, sier Johansen og peker på:

• Basel I-gulvet som nedre grense for beregningsgrunnlaget
• skjerpet tilsynspraksis for boliglånsmodeller i IRB-metoden
• strengere kapitalkrav ved utlån til små og mellomstore bedrifter
• systemrisikobufferens beregningsgrunnlag for systemviktige institusjoner