Norges Bank ser an situasjonen

Norges Bank besluttet å holde styringsrenten uendret på 0,50 prosent på dagens rentemøte. Samtidig justerte sentralbanken sitt anslag for videre renteutvikling litt opp, men det ligger fortsatt inne forventinger om et ytterligere rentekutt i 2016.

Sentralbanksjef Øystein Olsen. Foto.
Sentralbanksjef Øystein Olsen endret ikke renta.

Norges Bank legger vekt på at veksten i norsk økonomi er svak, men påpeker samtidig at en økning i oljeprisen har redusert noe av risikoen for norsk økonomi. Selv om en økt oljepris har slått ut i en noe sterkere krone, virker Norges Bank å være mer opptatt av den reduserte risikoen for norsk økonomi når den skal vurdere økt oljepris som moment i rentesettingen.

Utlånsrentene til publikum har falt noe etter rentekuttet i mars, men ikke så mye som Norges Bank forutsatte. Det henger sammen med risikopåslaget bankene må betale for innlån i markedet. Isolert sett trekker dette i retning av et rentekutt nå. Men når Norges Bank legger utsikter til fortsatt høy vekst i offentlig forbruk og investeringer i vektskålen, faller banken totalt sett ned på uendret rente.

Norges Bank peker imidlertid på at dersom den høye boligprisveksten vedvarer, vil det kunne gjøre husholdningene mer sårbare og øke faren for en brå nedgang i etterspørselen fram i tid. 

Økt oljepris

Oljeprisen har økt fra om lag 40 til nær 50 dollar siden forrige pengepolitiske rapport i mars. Prisøkningen skyldes redusert tilbud både fra OPEC og andre oljeproduserende land, samtidig som veksten i etterspørselen fra land som som USA, Kina og India vært høyere enn ventet.

Moderat vekst internasjonalt og uro knyttet til «Brexit»

Veksten i verdensøkonomien er moderat. I de fleste industriland er veksten fortsatt lav, samtidig som veksten nå også har avtatt i mange av vekstlokomotivene i den fremvoksende delen av verdensøkonomien. Renteforventningene ute har falt ytterligere den siste tiden.

Markedene har den siste tiden vært preget av usikkerhet knyttet til folkeavstemningen i Storbritannia om EU-medlemskapet.

Noe bedre arbeidsmarked enn fryktet

Norges Bank peker i sin rapport på at arbeidsmarkedet samlet sett har utviklet seg litt bedre enn ventet. Hittil i år har sysselsettingen vært noe høyere enn lagt til grunn, samtidig som den registrerte ledigheten har vært noe lavere enn anslått. Vårens lønnsoppgjør tyder imidlertid på at lønnsveksten i år kan bli litt lavere enn lagt til grunn i forrige rapport, og dette vil bidra til å trekke inflasjonen ned frem i tid.

Motsyklisk buffer

I bufferkapitalkravene til bankene, ligger det inne en motsyklisk buffer. Tanken er at bankene skal bygge kapital i gode tider. Ved økt bufferkrav, må bankene sette av mer egenkapital bak sine totale utlån. Bufferkravet fastsettes av Finansdepartementet etter råd fra Norges Bank. Bufferkravet var fastsatt til 1 prosent med en planlagt økning til 1,5 prosent 30. juni i år.

Bufferkravet er oppe til fornyet vurdering hvert halvår. Norges Bank legger vekt på at den vedvarende oppgangen i husholdningenes gjeldsbelastning og høy prisvekst på eiendom de siste årene kan være tegn på at finansielle ubalanser har bygd seg opp. Den siste tiden har veksten i samlet kreditt avtatt litt, mens veksten i boligprisene har tiltatt.

Likevel er konklusjonen at de finansielle ubalansene samlet sett er lite endret siden mars. Fremover kan svak vekst i norsk økonomi bidra til å dempe gjeldsveksten i både husholdninger og foretak. På den andre siden kan lave renter bidra til at veksten i eiendomspriser holder seg høy og gjeldsveksten i husholdninger tiltar. Det øker faren for en brå nedgang i etterspørselen og utlånstap i bankene fram i tid.

Konklusjonen er at bufferkravet holdes uendret og blir som planlagt 1,5 prosent fra 30. juni 2016.

Norges Bank ser an situasjonen

Totalt sett velger Norges Bank denne gangen å ligge på været og se an situasjonen. Det synes som om sentralbanken ønsker noe spillerom for å møte eventuelt større utfordringer lenger frem i tid. Norges Bank er ikke fristet av negative renter, et tema banken vier litt oppmerksomhet i rapporten som følger rentebeslutningen. Den skriver at virkningene av pengepolitikken blir mer usikker når renten nærmer seg en nedre grense. Da vil det være usikkert hvilket gjennomslag endringene i styringsrenten får på innskudd og utlånsrenter. Svært lave og negative renter kan gi tilpasninger det er vanskelig å forutse og føre til større svingninger i finansmarkedene. I og med at virkningene av pengepolitikken vil være mer usikre, konkluderer Norges Bank at det kan være riktig for banken å reagere noe mindre på ny informasjon enn i en normal situasjon.

Tom Staavi

Tom Staavi

Informasjonsdirektør

909 22 121 Tom.Staavi@finansnorge.no

Ti spørsmål om negative renter

Flere land i Europa opplever at rentenivået er negativt. Også i Norge er rentenivået svært lavt, og enkelte spekulerer i om vi også her i landet kan få oppleve negative renter. Hvordan vil dette slå ut, og hva slags praktiske følger vil det ha? Her er ti spørsmål og svar om negative renter.