Finanstilsynet bekrefter at finansnæringen er solid

– Norsk finansnæring deler i store trekk Finanstilsynets vurderinger om utfordringene i norsk økonomi presentert i «Finansielt utsyn 2016». Men Finans Norge mener norske myndigheter kan bidra til å redusere risikoen i norsk økonomi gjennom å revurdere særnorsk regulering av bank og forsikring, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge. 

Bilde av Idar Kreutzer

Finanstilsynet påpeker at det er en fare for at historiske taps- og misligholdstall kan føre til at bankene undervurderer tapspotensialet. Tilsynsdirektør Morten Baltzersen mener derfor at det er viktig at bankene foretar tilstrekkelige tapsavsetninger på risikoutsatte engasjementer, både for enkeltengasjementer og for engasjementsgrupper.

– Det er betydelig kompetanse knyttet til å vurdere tapssannsynligheter i norske banker og finansnæringen er vant til at økonomien går i sykler, sier Idar Kreutzer i Finans Norge. Som næringens organisasjon er det vårt bestemt inntrykk at det utføres et skikkelig bankhåndverk i alle våre medlemsbedrifter.

– Den tapsbærende evnen til norske banker er betydelig styrket de senere årene, noe også Finanstilsynet understreker i sin rapport. Norske banker er blant de mest solide bankene i verden. Det tilsynet derimot ikke tar opp, er hvordan særnorske kapitalkrav bidrar til å øke risikoen i det norske samfunnet, sier Kreutzer.

Norske kapitalkrav avviker fra landene rundt oss. Det fører blant annet til at norske finansinstitusjoner utkonkurreres på lavrisikoutlån til næringslivet. Det betyr at man i større grad må konsentrere forvaltningskapitalen på områder der reglene er likere. Disse er næringsengasjementer med høyere risiko og boliglån til husholdningene.

– Jeg møtte nylig sparebankene i Møre og Romsdal som opplever dette på kroppen. De var bekymret over situasjonen og ser at de taper næringsengasjementer med den laveste risikoen. Finansnæringen er opptatt av konkurranse og mener det er stor fordel for samfunnet, men vi ønsker at den skal skje på like vilkår, sier Kreutzer.

Finansskatt bekymrer

Finans Norge er også bekymret for hvordan den planlagte finansskatten vil påvirke dette bildet. Slik det kan se ut nå, planlegger man å pålegge finansnæringen en dramatisk økning av arbeidsgiveravgiften. Det vil bety nedbemanning og utkontraktering av kompetansearbeidskraft.

– Dette vil særlig ramme de mindre bankene som har mange ansatte i forhold til forvaltningskapitalen. Og er neppe et bidrag til å opprettholde mangfoldet i norsk banknæring. Det mangfoldet har vært viktig for finansiell stabilitet, påpeker Kreutzer.

Husholdningene

Finanstilsynet er bekymret for boligprisveksten og det høye gjeldsnivået i norske husholdninger. Bekymringen er først og fremst knyttet til eventuelle ringvirkninger et boligprisfall eller en renteoppgang vil ha for husholdningenes etterspørsel. Dette kan ramme næringslivet og arbeidsmarkedet. Finans Norge tar denne bekymringen på alvor, og finansnæringen følger lojalt opp de strenge boliglånsretningslinjene. Det viktigste strukturelle tiltaket er at norske myndigheter legger til rette for høy nok boligbygging og utvikling av infrastruktur som kan ta av noe av presset i boligmarkedet.

Finanstilsynet påpeker også den sterke veksten i forbruksfinansiering der det har kommet mange nye aktører inn med aggressiv markedsføring.

– Dette er et område vi som næring har satt på dagsorden internt. Det er enighet om at den etablerte delen av finansnæringen må utvise forsiktighet på dette området, sier Kreutzer.

Liv- og pensjon

Tilsynet peker på lave renter i kombinasjon med økte soliditetskrav fra myndighetene som en stor utfordring for pensjonsselskapene. En stor andel av pensjonsforpliktelsene har en garantert årlig avkastning som blir stadig vanskeligere å oppnå. Dette gjelder særlig for fripoliser som pr i dag utgjør 260 milliarder kroner.

– Innføring av Solvens II i en situasjon med historisk lave renter er utfordrende. Norske forsikringsselskaper har i flere år gjort nødvendige tilpasninger til det nye regelverket i sine virksomheter. EU har vedtatt permanente tiltak og overgangsordninger som skulle sikre en forsvarlig innføring av Solvens II. En særnorsk gulvregel uthuler dessverre mye av effekten, avslutter Idar Kreutzer.

Tom Staavi

Tom Staavi

Informasjonsdirektør

909 22 121 Tom.Staavi@finansnorge.no