Utnytt innenforlandets muligheter!

Vi må verne om EØS-avtalen som sikrer oss en plass i det indre markedet. Vi må harmonisere våre regler mest mulig i tråd med EU-regler, også regulering av finanssektoren for å sikre norsk omstillingsevne, verdiskapning og flere arbeidsplasser. Det skriver Idar Kreutzer i en kronikk i Finansavisen.

Norsk økonomi er i omstilling. Som samfunnets blodomløp speiler finansnæringen utfordringene i samfunnet. Finansnæringen er kanalen som bringer de investeringer Norge behøver for å kunne gjennomføre den omstilling som kreves. Finansnæringen er en del av Europas indre marked for finansielle tjenester. Det er viktig for Norge.

9. mai ble Europadagen markert. Da er det grunn til å minne om tre viktige forhold. Det første er at Norge, som en liten åpen økonomi, er særlig avhengig av Europa. Det andre er at en styrket finansregulering i EU gir norsk finansnæring et grunnlag for å bedre sin konkurransekraft. Denne muligheten må ikke undergraves av særnorske krav. Det tredje er at Norge er svært avhengig av god tilgang til internasjonale kapitalmarkeder.

Få kan i dag forestille seg et Europa uten det indre markedet. Arbeidskraft, varer og tjenester flyter fritt og effektivt over landegrensene. Land som i stadig større grad integreres økonomisk og sosialt, finner fredelige løsninger på konflikter og håndterer felles utfordringer i fremforhandlede kompromisser. Denne europeiske dugnaden gjennomføres ved samtaler og forhandlinger. Utfordringene er i dag mange og alvorlige.

Norge er, som oljenasjon, svært utsatt for forandringstrykket fra oljepriser og klimautfordringene. Samtidig er Norge – som Børge Brende uttrykker det i en kronikk i Dagens næringsliv 4. mai, en del av det europeiske skjebnefellesskapet. Europas utfordringer er Norges utfordringer «- det som skjer i Europa, får direkte konsekvenser for Norge».

At norsk næringsliv har glede av tilgang til det indre marked, er det få som betviler. Vi har et internasjonalt næringsliv. Mange små og mellomstore bedrifter har Europa som sitt eksportmarked. EØS-avtalen er livslinjen. Den gir store gevinster og uvurderlige kostnadsbesparelser for den enkelte næring og for Norge som nasjon. Norsk finansnæring leverer tjenester og kapital til norske bedrifter på deres vei ut i verden. Men finansnæringen konkurrerer også i Europa om å levere gode og effektive løsninger til utenlandske kunder. Det gir verdiskapning, skatteinntekter og arbeidsplasser i Norge.

Regjeringen ønsker å redusere faren for at forstyrrelser i finanssystemet kan svekke vekstevnen i norsk økonomi. Dette er et felles mål for alle seriøse styresmakter rundt i verden. For Norges del får vi reglene for dette gjennom EØS-avtalen og EUs indre marked for finansielle tjenester. Hurtigheten av og styrken i omreguleringen av europeisk finansnæring etter finanskrisen, er et godt eksempel på verdien av EU-samarbeidet. Utviklingen av et felles, harmonisert og strengt regelverk for finanssektoren (Single rulebook) i hele det indre markedet forhindrer «race to bottom»-konkurranse for finansregulering mellom land, og gir norsk finansnæring et godt grunnlag for å konkurrere.

Men den norske reguleringen av finansnæringen avviker dessverre på viktige områder fra det europeiske regelverket. Vår hjemlige finansnæring har strengere vilkår og følgelig en konkurranseulempe i vårt eget marked. Utenlandsk regulerte aktører vokser betydelig mer enn norske aktører i det norske markedet.

Norge er en liten og åpen økonomi. Norsk eierskap er viktig og må stimuleres. Vi er i tillegg avhengige av internasjonale kapitalmarkeder. En tredel av kapitalen til bedriftene på Oslo Børs stammer fra utlandet. Forsikring mot finansielle risikoer kan tegnes i dype og likvide markeder i Europa, noe som senker kostnaden for all håndtering av sparing og investering. Omvandlingen av oljeformuen til finansformue skjer gjennom plasseringer i utlandet. En betydelig andel av ditt og mitt boliglån er lånt inn fra utlandet. Norske verdipapirfond hjelper nordmenn å fordele sine egg mellom mange kurver.

Norsk økonomi er tett sammenvevd med Europa. Finansnæringen speiler og støtter den sammenvevingen. Det er viktig at vi harmoniserer vår finansregulering med de strenge og like reglene som gjelder i resten av Europa.

I går ble Europadagen markert, EUs unionsdag. 9. mai 1950 foreslo den franske utenriksministeren Robert Schuman kull- og stålunionen i Europa. Det ble utgangspunktet for dagens EU. Det er en god anledning til å understreke at vi må verne om vår plass i det indre markedet for finansielle tjenester. Det er en forutsetning for at norsk nærings- og samfunnsliv skal håndtere de utfordringer den kommende omstillingen innebærer.