Ubegrunnet og uklar finansskatt

PRESSEMELDING: – Finansnæringen er allerede den næringen i fastlands-Norge som betaler mest skatt. Utgangspunktet for skattereformen har vært å redusere bedriftsbeskatningen i Norge for å gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig. Det er overraskende dersom konklusjonen blir å innføre en særskatt som vil ha negative konsekvenser langt utover finansnæringen, sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.

Bilde av Idar Kreutzer

– Finans Norge mener Norge trenger en reduksjon av selskapsskatten for å styrke konkurransekraften og sikre ny vekst. Reduksjonen i selskapsskatten må komme alle næringer til gode, sier Kreutzer.

Hva finanskomiteen mener med en skatt på merverdien i finansiell tjenesteyting, er svært uklart. Det kan både være en ordinær moms som blir lagt på prisen til kundene, eller en ren særskatt som svekker næringen.

Skader veksten

– Norge trenger vekst, omstilling og nye arbeidsplasser. 80 prosent av norsk næringsliv er finansiert av bankene. Det er skadelig for næringslivet dersom finansnæringen får en slik særbeskatning. Det vil bidra til å redusere næringens evne til å finansiere veksten, omstillingen og nyetableringene. Økt skatt på finansnæringen kan få en rekke utilsiktede konsekvenser, og det kan svekke norsk næringslivs tilgang på kapital i en kritisk omstillingstid for Norge.

De siste årene har norsk finansnæring blitt pålagt å bygge egenkapital med stor styrke og hastighet. Siden finanskrisen har kapitalkravene til norsk finansnæring økt med om lag 150 milliarder kroner. En særskatt på toppen av dette vil svekke finansnæringens evne til å bidra til omstilling, sier Kreutzer.

Ubegrunnet finansskatt

– Finansnæringen er ikke underbeskattet. Vi er den næringen i fastlands-Norge som betaler mest skatt, nesten 50 prosent mer enn industrien samlet de siste årene. Det til tross for at vi er en langt mindre næring. Det finnes ingen god begrunnelse for å beskatte finansnæringen hardere enn andre næringer, sier Kreutzer.

Kreutzer viser til at de landene hvor man diskuterer å innføre en særlig finansskatt, så er dette begrunnet i at næringen skal betale tilbake for at bankene ble reddet av skattebetalerne under finanskrisen.

– Det er heller ikke en aktuell problemstilling i Norge. Den norske stat tjente penger på å stille likviditet til rådighet under finanskrisen, sier Kreutzer.

Spiller ballen til Siv

– Forslag om finansskatt er vurdert en rekke ganger tidligere, og regjeringer utgått både fra Arbeiderpartiet og Høyre har tidligere avvist disse forslagene.

– Det er ikke klokt å innføre en særskatt uten en bred utredning av konsekvensene. Vi frykter at marginale prosjekter i Norge taper lønnsomhet og at finansnæringen i Norge taper konkurransekraft. Begge deler betyr lavere investeringer og tap av verdiskapning og arbeidsplasser i Norge. Det vi trenger er en offensiv politikk for omstilling og vekst, avslutter Kreutzer.

Jan Erik Fåne

Jan Erik Fåne

Kommunikasjonsdirektør

922 13 640 jan.erik.fane@finansnorge.no

Kraftig reaksjon fra Finansforbundet

Finansforbundet reagerer sterkt på nyheten om at Stortinget ønsker å innføre en særskilt finansskatt i Norge. –   Staten sender nok en regning til kunder og ansatte i finansnæringen, sier forbundsleder Pål Adrian Hellman. 

– Finansnæringen er ikke underbeskattet. Vi er den næringen i fastlands-Norge som betaler mest skatt, nesten 50 prosent mer enn industrien samlet de siste årene. Det til tross for at vi er en langt mindre næring. Det finnes ingen god begrunnelse for å beskatte finansnæringen hardere enn andre næringer.

Idar Kreutzer

Adm.direktør Finans Norge