Riktig med økt, men reversibel pengebruk

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Riktig med økt, men reversibel pengebruk

Den økte oljepengebruken i revidert budsjett, virker godt tilpasset landets økonomiske situasjon. Men oljepengebruken er allerede på et høyt nivå, derfor er det særlig viktig at de ekstra tiltakene og satsingene man gjør nå reverseres når økonomien igjen snur til det bedre. 

Den fortsatt svake konjunktursituasjonen gjør at det er behov for å stimulere norsk økonomi utover de fire milliardene i tiltakspakken som allerede ligger i statsbudsjettet for 2016. Forslaget i revidert nasjonalbudsjett om nye 900 millioner kroner til målrettede tiltak på Sør- og Vestlandet er derfor fornuftig.

– Men disse ekstraordinære tiltakene må ikke binde opp fremtidige budsjetter. På tross av at handlingsregelen tillater ytterligere pengebruk mener Finans Norge at man bør ha en nøktern holdning til innfasing av oljeinntektene i årene fremover, understreker Idar Kreutzer.

– Det er også særlig viktig at man innretter ekstra tiltak mot investeringer som gjør Norge mer konkurransedyktig, som for eksempel økte investeringer i infrastruktur, og ikke å øke antall ansatte i offentlig sektor. Hovedprioriteten nå må være å styrke norsk næringslivs konkurransekraft for dermed å skape flere varige arbeidsplasser fremover, sier Kretuzer.

Finansnæringens rolle i omstillingen av norsk økonomi

Norske banker er hovedfinansieringskilden for norske foretak, og det er viktig at den regulatoriske utviklingen ikke er til hinder for at bankene kan bidra i omstillingsprosessen. Blant annet ville en innføring av den såkalte SMB-rabatten bidra til å gjøre utlån til små og mellomstore bedrifter mer attraktivt. SMB-rabatten, som er implementert i EU, tilsier at bankene trenger å holde mindre egenkapital bak utlån til små og mellomstore bedrifter, og vil isolert sett bidra til bedre og rimeligere tilgang på kapital. Dette ble understreket av regjeringen selv i Finansmarkedsmeldingen som ble publisert sist måned.

– Vi er glade for at regjeringen i sin vurdering av boligmarkedet så tydelig påpeker at knapphet på tomter og kravene til utforming og regulering av nye boliger har vært kostnadsdrivende og svekket konkurransen i byggenæringen. Regjeringens ønske og ambisjon om ytterligere forenklinger er i så måte et viktig signal. Men samtidig er det viktig at man ser samspillet mellom arealplanleggingen og transportløsninger. Vi må utvikle effektive bo- og næringsregioner, fremholder Kreutzer.

Det på sin plass å påpeke at regjeringen selv gjennom sine regulatoriske grep er med på å drive boligprisene opp i store deler av landet. En prisoppgang finansminister Siv Jensen advarte særlig mot under sin pressekonferanse i forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen argumenterer med at særnorske og strengere kapitalkrav gjør finansnæringen i bedre stand til å kunne møte eventuelle problemer ved et tilbakeslag i boligmarkedet. I utgangspunktet er det riktig, men Finans Norge har lenge advart regjeringen, Finansdepartementet og Finanstilsynet om kapitalkravenes sammensetning. På lavrisikoengasjementer til næringslivet er norskregulert finansnæringen ikke konkurransedyktige på grunn av den særnorske reguleringen. Utenlandsk finansnæring vokser derfor sterkt på denne type engasjementer viser tall fra Finanstilsynet. Det betyr at norske banker i større grad må prioritere utlån til boligformål eller til næringsliv med høyere risiko. Stikk motsatt av hva man ønsker å oppnå.

– Finans Norge vil derfor fortsatt jobbe for at regjeringen i større grad harmoniserer regulatoriske krav i Norge med det man kan observere i EUs indre marked. Likere vurdering av risiko i næringslån og SMB-rabatten, vil føre til bredere og bedre kapitaltilgang til næringslivet, og samtidig gi mindre fokus på utlån til boligformål, sier Idar Kreutzer.