Mye fornuftig fra IMF

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Mye fornuftig fra IMF

IMF roser norsk finansnæring for å ha bygget opp en evne til å takle eventuelle sjokk som måtte komme i norske økonomi. 

IMFs årlige landrapport som viser valutafondets vurdering av norsk økonomi og norsk økonomisk politikk ble i dag overlevert til finansminister Siv Jensen. Mange av rådene er ikke ulike de IMF tidligere har presentert.

IMFs foreløpige rapport inneholder en presis virkelighetsbeskrivelse av norsk økonomi. Det internasjonale valutafondet (IMF) mener de økonomiske institusjonene i Norge effektivt har taklet oljenedturen. Godt hjulpet av en lavere rente og en sterkt svekket krone, er konkurranseevnen til norsk næringsliv bedret og har absorbert mye av oljesjokket. Handlingsregelen og god forvaltning av Oljefondet har hjulpet til med å isolere fastlandsøkonomien fra variasjoner i oljeprisen og redusert avhengigheten av olje- og gassinntekter.

IMF mener likevel det er en vei å gå for norsk økonomi. Det er en motsetning mellom utfordringene i det korte og det lange bildet for økonomien. På kort sikt er det riktig å bruke mer oljepenger for å motvirke effektene fra den kraftige nedturen i olje-sektoren. På lengre sikt må norsk økonomi bli mindre avhengig av sektoren og en for sterk økning av oljepengebruken år for år.

Strengere handlingsregel

Derfor ønsker IMF at Norge vurderer en noe strengere handlingsregel, litt i tråd med det Thøgersen-utvalget foreslo. IMF mener dagens 4-prosent-grense er for vid og anbefaler å legge bruken av oljepenger som andel av fondet på dagens nivå, oppunder 3 prosent. Det, skriver IMF, vil være mer i tråd med en antatt avkastning av fondets midler fremover. I tillegg ønsker IMF seg en tilleggsregel som begrenser bruken ekstra hvis økonomien er på eller over kapasitetsgrensen, men tillater noe mer bruk hvis det er motsatt.

Boligprisene og redusert forbruk er risikofaktorene

IMF trekker frem flere risikoforhold for norsk økonomi. En lavere veksttakt enn forventet i viktige land og regioner, kan føre med seg en enda lavere oljepris som reduserer investeringstakten på norsk sokkel ytterligere. Det gir større utfordringer også for fastlandsøkonomien i Norge.

IMF er bekymret for norske boligpriser, husholdningenes gjeld og hva et eventuelt boligprisfall vil ha å si for forbruket. Faller forbruket, rammer det norsk næringsliv bredt.

Store buffere

Samtidig peker IMF på at det norske banksystemet har bygget opp buffere som er så store at det «gjør norske banker vel posisjonert til å takle selv alvorlige sjokk» i norske økonomi. IMF fremhever at det er positivt at kapitalkrav til norske banker er innført før man har innført de samme kravene i EU. Finans Norge savner likevel en vurdering fra IMFs side om innretning av bankreguleringen. Finans Norge deler ønsket om mer solide banker, men dagens innretning der norske banker ikke kan prise engasjementer med lav risiko til næringslivet riktig, fører til at man tvinges til å dreie mer av kapitalen til boligformål. Der er reguleringen mer lik det man ser hos filialbankene i det norske markedet.

Fondet trekker frem retningslinjene som kom i fjor sommer som norske banker har etterlevet. Dette er kravet til 15 prosent egenkapital, avdragsplikt ved lav egenkapital og stresstest av kundene for å se om de tåler 5 prosentpoengs renteøkning. Denne forskriften er ment å gjelde ut 2016. IMF mener den bør gjøres permanent. En forskrift Finans Norge støttet da den kom under forutsetning at det finnes en mulighet for å fravike egenkapitalkravet for et lite antall kunder som har særlig god betjeningsevne, men liten eller ingen egenkapital, slik forskriften legger opp til.  

Tom Staavi

Tom Staavi

informasjonsdirektør

909 22 121 Tom.Staavi@finansnorge.no