Fortsatt deltager i det indre markedet

Av mediedebatten blant annet i Klassekampen og Dagsavisen, kan det virke som Stortinget nå skal avgjøre om norsk finansnæring skal underlegges EUs indre marked. Det stemmer selvsagt ikke. EØS-avtalen har knyttet oss til det indre markedet siden 1994. Spørsmålet nå er om norsk finansnæring skal få være en del av det indre markedet også fremover. 

Idar Kreutzer. Foto.

Det skriver adm. direktør Idar Kreutzer i Finans Norge i en kronikk som står på trykk i Dagsavisen og Klassekampen 31. mai.

Det stemmer ikke slik professor Reinert har påstått, at gjennom denne tilslutningen så vil Norge bli ansvarlig for eventuelle tap i andre lands banker. Diskusjonen om utforming av fremtidens kriseløsningsordninger er en helt annen og langsiktig debatt som er helt uavhengig av diskusjonen om tilsynsvirksomheten.

Også SP-leder Vedum skremmer med at den norske innskuddsgarantien for bankinnskudd vil bli dårligere dersom Stortinget slutter seg til regjeringens forslag. Også dette er en alvorlig feilopplysning.

Hele det norske næringslivet har hatt gleden av EØS-avtalen, som har sikret tilgang til det store europeiske markedet. Det gjelder også norsk finansnæring. Norsk finansnæring er ikke stor i internasjonal sammenheng, men eksporten av finanstjenester fra Norge til EU er viktig.

EU ønsker solide og stabile finansinstitusjoner og har innført harmoniserte og strenge reguleringer av finansmarkedene for å hindre gjentagelse av finanskrisen. Norge har vært tidlig ute og allerede harmonisert vårt regelverk til EUs nye finansregelverk. Norsk finansnæring tilpasser seg de samme reguleringene som resten av Europa.

For å sikre at reglene etterleves likt på tvers av hele det europeiske markedet, er det etablert en felles europeisk tilsynspraksis, som driver tilsyn med tilsynsmyndighetene. Det er tilknytning til dette tilsynet man nå diskuterer i Stortinget.

Det er primært tre ting det nye tilsynet skal gjøre: Det skal skrive forslag til regelverk som siden behandles av EU-kommisjonen, Rådet og Europaparlamentet. Det skal utarbeide og opprettholde en enhetlig håndbok for tilsyn over finansinstitusjonene i det indre markedet. Og det skal arbeide for at tilsynspraksis skal bli mer likeartet.

Det finnes en viss mulighet for å gripe inn når det nasjonale tilsynet ikke følger de felles reglene. Denne overnasjonale kompetansen vil kun komme til anvendelse i de tilfeller der det nasjonale tilsynet har sviktet. Finanstilsynet vil fremdeles ha ansvaret for å være den myndighet som bedriver tilsyn over finansinstitusjoner i Norge, med samme omfang som i dag.

Hvis vi mot formodning ikke får en slik tilknytning, vil norsk finansnæring ikke være en del av EUs indre marked. For norsk næringsliv vil det være svært alvorlig. 

Uten å være del av det indre markedet, vil all eksport av finanstjenester fra Norge kunne stoppe opp. Det innebærer blant annet at Norge ikke vil få dra nytte av sin verdensledende kompetanse innen utvalgte finansnisjer. Vi er ikke store. Men vi er verdensledende innen finansiering av shippingvirksomhet (DNB), og vi har to av verdens største selskap innen sjøforsikring (Gard i Kristiansand, og Skuld i Oslo og Bergen). Vi har også enkelte selskaper som har spesialisert seg på fond og som har et stort marked i utlandet (ex Skagenfondene i Rogaland). Selv i våre naboland i Norden kan skadeforsikringsselskaper, livselskaper og banker få vansker med markedsadgangen. 

Norge er en liten og åpen økonomi. En betydelig andel av husholdningenes boliglån og lån til næringslivet er lånt inn fra utenlandske kapitalmarkeder. Tilliten til norske banker og det norske kapitalmarkedet, kan bli sterkt skadet hvis vi melder oss ut av det europeiske finansielle fellesskapet.

Den norske finanssektoren er dessverre ikke så stor og betydningsfull at det er rimelig å tro at EU vil prioritere å forhandle fram bilaterale avtaler som gir næringen tilgang til det indre marked. Dette stiller seg annerledes for land som Sveits og USA, som jo har banker som over lang tid har spilt en nøkkelrolle i europeisk finanssektor. Internasjonal finansnæring er ikke avhengig av oss, men vi er avhengig av den. Men som professor Torger Reve på BI har påpekt – norsk finansnæring har et stort potensiale i å følge norsk næringsliv ut på internasjonale markeder. Noe som vil kunne medføre flere arbeidsplasser og større verdiskaping. Beskyttelse av det vi allerede har, og realisering av eventuelt nye virksomheter, forutsetter at vi verner om den tilgang som EØS-avtalen gir.

For norsk finansnæring og norsk næringsliv haster det med en rask og positiv avklaring på vårt forhold til det indre markedet. Stortinget er invitert til å formalisere et tilsynsregime som gjør at vi fortsatt kan delta i dette markedet. Alt annet enn et ja vil gi svært negative konsekvenser for hele Norge.