Norsk finansnæring har støttet den internasjonale kapitalkravsreformen, som innebærer en betydelig skjerpelse av kapitalkravene. Samtidig har Finans Norge advart mot en særnorsk innretting av enkelte sentrale kapitalkrav.
EUs kapitalkravsregelverk inneholder en rekke definerte nasjonale handlingsrom, og ved benyttelse av disse, er det generelt lagt til rette for at EU/EØS-land anerkjenner hverandres krav. Da vil alle banker i ett og samme marked stå overfor like reguleringer, både de hjemlandsregulerte samt utenlandske filialer. Regelverket bygger på erfaringer fra siste finanskrise, som illustrerer at ulik regulering av lik risiko, med tilhørende regulatorisk arbitrasje, ikke understøtter den finansielle stabiliteten.
Ulik regulering av lik risiko
Problemet er altså at norske myndigheter, for enkelte viktige krav, har gått utenfor EUs definerte handlingsrom, slik at innrettingen ikke blir anerkjent av andre land. Resultatet er ulik regulering av lik risiko i Norge. De norske særbestemmelsene svekker dessuten sammenhengen mellom risiko og kapitalkrav. Særlig blir norske banker for sine lavrisikoengasjementer i bedriftsmarkedet pålagt et langt strengere kapitalkrav enn hva faktisk risiko skulle tilsi, som følge av det norske Basel I-gulvet.
Strengere praktisering
Som Norges Bank har påpekt, blir gulvbestemmelsen praktisert annerledes og strengere enn i andre europeiske land. Utenlandske filialer er derfor ikke pålagt det norske gulvkravet, og får en klar konkurransefordel i lavrisikosegmenter, mens norske banker får et sterkt insentiv til å ta økt risiko. Regler som gir kraftige stimulanser til høyere risikotaking understøtter ikke den finansielle stabiliteten.
Skjevregulering undergraver mangfoldet
Finans Norge mener det er en fordel at banknæringen i Norge kjennetegnes av et betydelig mangfold, med et stort antall banker, store og små, forretningsbanker og sparebanker, norske og utenlandske. Vår bekymring er at den norske skjevreguleringen undergraver dette mangfoldet.
Tolvmånedersveksten i norske bankers utlån til innenlandske bedriftskunder var 2,1 prosent ved utgangen av fjoråret. Tilsvarende størrelse for utenlandske filialer var 21,1 prosent. Til personmarkedet hadde norske banker på samme tidspunkt en tolvmånedersvekst på 7 prosent, mens den for utenlandske filialer var 18,7 prosent.
Single Rulebook
DN fremhever at lik finansmarkedsregulering må være et mål som står høyt på listen til finansministeren, men at hensynet til solide banker bør stå aller øverst. Finans Norge vil understreke at kjernen i internasjonale regulatoriske initiativ siden finanskrisen nettopp er økte krav til bankers soliditet og likviditet, og en forutsetning for en vellykket reform er at de nye harmoniserte kravene iverksettes internasjonalt. I EU omtales dette som en «Single Rulebook». Avvikende nasjonale regler vil motsatt undergrave den internasjonale målsettingen. Norsk iverksettelse av strenge og fullharmoniserte finansmarkedsregler bør stå øverst på finansministerens liste.