Finansmarkedsmeldingen er en årlig gjennomgang av stabiliteten i finanssektoren, politikk, regulering og virkemiddelbruk på området, samt en gjennomgang av hvordan sektoren medvirker til effektiv ressursbruk i økonomien.
Norsk finansnæring er blant Europas mest solide
Finans Norge har lenge påpekt at norsk finansnæring er regulert strengere enn ellers i Europa. I korte trekk handler det om at norske finansinstitusjoner må sette av mer egenkapital bak sine engasjementer enn en utenlandsk aktør vil gjøre for det samme engasjementet i det norske markedet. Regelverket er uoversiktlig og komplisert, derfor kommer ikke den norske næringens gode soliditet tydelig frem.
I forbindelse med fremleggingen av meldingen sier finansminister Siv Jensen at bankenes soliditet bør synliggjøres. Hun påpeker at kunnskapen om norske banker stort sett er god i Norge, men at det også internasjonalt er viktig å spre kunnskap om norsk økonomi og norsk finansnæring. Vi har god regulering, og norske banker er meget godt kapitalisert i internasjonal målestokk. Den planlagte opptrappingen av kapitalkravene for norske banker nærmer seg nå slutten, påpeker hun.
– Dette er positive signaler fra regjeringen, sier Idar Kretuzer, administrerende direktør i Finans Norge. Logikken med å ha streng regulering er at den skal skape større soliditet som investorene premierer gjennom å gi bankene lavere innlånskostnader. Da er det viktig at myndighetene synliggjør den norske finanssektorenes soliditet gjennom å sammenligne den på like vilkår over landegrensene og tydeliggjør dette for internasjonale investormiljøer.
Finans Norge mener at en internasjonal næring som bank og finans bør reguleres likt over landegrensene. Penger flyter fritt.
– Det er skuffende at det ikke kommer signaler om at man ønsker å gjøre noe med den skjevreguleringen som gir norske banker en stor konkurranseulempe sammenlignet med utenlandske banker, sier Idar Kreutzer.
Regjeringen har ikke hørt på finansnæringens råd om å bedre kapitaltilgangen til små og mellomstore bedrifter gjennom å særlig redusere kapitalkrav for utlån til denne type bedrifter.
– I Norge har man valgt å ikke gjennomføre den såkalte SMB-rabatten i bankenes kapitalkrav. Dette er uheldig, sier Idar Kreutzer. I en sitasjon med stigende arbeidsledighet, er investeringer og verdiskapning i små og mellomstore bedrifter landet rundt av stor betydning. SMB-rabatten ville isolert sett bidra til bedre og rimeligere kapitaltilgang for SMB-bedrifter i Norge, noe regjeringen selv understreker i meldingen.
Åpner for mer pensjonssparing i vei, bane og strømnett
Livsforsikringsforetak og pensjonskasser forvaltet i 2015 om lag 1 200 mrd. kroner på vegne av kundene. En stor del av dette er midler som skal finansiere fremtidige pensjoner og er dermed i utgangspunktet egnet for plassering i langsiktige og mer illikvide investeringer.
Infrastrukturinvesteringer kan i en del tilfeller være godt egnet til å gi langsiktig og stabil avkastning til livsforsikringsforetak og pensjonskasser.
Finansdepartementet vil vurdere endringer i regelverket for å legge til rette for at privat pensjonskapital kan investeres mer i infrastruktur. Dette må veies opp mot kundenes sikkerhet for sine pensjoner, skriver regjeringen i Finansmarkedsmeldingen.
– Dette er gode nyheter både for pensjonssparere og samfunnet, sier Idar Kreutzer. Norge har et betydelig etterslep på investeringer i infrastruktur innenfor mange sektorer. Vei, bane og kraftforsyning er noen eksempler. Siden pensjonsmidlene er langsiktig sparing, vil slike investeringer nasjonalt og internasjonalt egne seg godt for pensjonskundene. Ved å forene investeringsbehovet med behovet pensjonssparing har for langsiktig og trygg avkastning, kan vi slå to fluer i ett smekk.
Finansnæringen gir god økonomiopplæring
I Finansmarkedsmeldingen skriver regjeringen at personlig økonomi er godt dekket i dagens læreplaner i skolen, både i samfunnsfag og matematikk. Dette temaet bidrar også til å gjøre disse fagene praktiske for elevene. Læreplanen i matematikk ble revidert i 2013 og i denne revisjonen ble kompetansemål i privatøkonomi forsterket. På ungdomstrinnet skal elevene bl.a. lære om bruk av kredittkort, og de skal kunne sette opp regnskap og budsjett for sitt eget forbruk.
– Finansnæringen er glad for at personlig økonomiopplæring i skolen styrkes gradvis. Men vi er utålmodige, sier Idar Kreutzer. Vi arbeider for at økonomiopplæring skal få større plass og bli et eget fag. Det vil gi et større fokus på denne kunnskapen som er en forutsetning for å leve i et moderne samfunn der forhold om økonomi stadig blir mer individualisert.
– Samtidig er det hyggelig for oss at regjeringen roser finansnæringen for vårt gode arbeid med opplæring i personlig økonomi. Dette er et viktig satsingsområde for oss. Vår tjeneste Økonomilappen (utviklet sammen med Forbrukerombudet) og vårt samarbeid med Ungt Entreprenørskap med ulike undervisningsprogrammer for barneskolen, ungdomstrinnet og videregående skole trekkes frem som eksempler.
Skuffende om fripoliser
Regjeringen lytter ikke til finansnæringens råd om å opprette en Fripolisekommisjon som kunne sett på mulige løsninger for de 233 milliardene som står fastlåst med lav avkastning og ingen konkurranse om å forvalte midlene.
Finansdepartementet legger til grunn i Finansmarkedsmeldingen at det for de fleste fripoliseinnehavere vil være lønnsomt å beholde fripolisen, fremfor å velge investeringsvalg. Finans Norge har i flere år pekt på at dagens virksomhetsregler er til hinder for at fripoliser kan forvaltes på en måte som gir avkastningsoverskudd, og at regelverket har bidratt til å ta livet av konkurransen i dette markedet.
– Alle fripoliseinnehavere er i dag innelåst til en leverandør og kan ikke flytte fripolisen. Det er derfor oppsiktsvekkende at departementet mener det er lønnsomt å sitte med en fripolise, sier Idar Kreutzer. Dagens lovkrav om tildeling av rentegaranti og avkastningsoverskudd årlig og med endelig virking er effektivt til hinder for at fripoliseinnehavere kan få avkastningsoverskudd og pensjonsregulering, noe som kan medføre at fripoliseinnehavere ser seg nødt til å gå over på investeringsvalg.
Fripolisebestanden øker kraftig fra år til år og utgjør nå 233 milliarder kroner, som forvaltes med lav risiko og dermed også lav forventet avkastning. Finansdepartementet har bevisst valgt å ikke gjøre noe for å bedre situasjonen for fripoliser.
Hva er kostnaden ved finansregulering?
Finansnæringen har lenge etterlyst en helhetlig gjennomgang av reguleringens effekter og kostnader. Finans Norge og Finansforbundet har selv dokumentert dette gjennom en omfattende studie gjennomført av Menon Analyse. Denne dokumenterer at særnorske krav påfører det norske samfunnet betydelige merkostnader. I oppspillet til Finansmarkedsmeldingen har næringen derfor bedt departementet vurdere om slike analyser bør gjennomføres før reguleringstiltak besluttes.
Dette temaet er fraværende i Finansmarkedsmeldingen.
– All den tid dette ikke er omtalt i meldingen, ser vi frem til at departementet kommer tilbake til dette viktige spørsmålet på et senere tidspunkt, sier Idar Kreutzer. På et hvert samfunnsområde er det å kartlegge samfunnsøkonomisk lønnsomhet før tiltak iverksettes, en innarbeidet praksis. Det er derfor naturlig at man ønsker å gjennomføre slike analyser også på et så viktig område som finansmarkedet. Finansnæringen utgjør 5 prosent av fastlandsbruttonasjonalprodukt, men mellom 15 og 30 prosent av samlet selskapsskatt fra fastlands-Norge.
