Finansregulering koster oss milliarder

Enkelte finansreguleringer koster samfunnet milliardbeløp. Det viser en ny rapport Menon har utarbeidet for Finans Norge og Finansforbundet.

Samfunnsøkonomisk analyse er velegnet som beslutningsgrunnlag for finansreguleringer, påviser Menon. Og anvendt på to problemstillinger, påviser den at enkelte reguleringer koster samfunnet milliardbeløp.

Alle er enige om at finansmarkedsreguleringer skal skape et stabilt og effektivt finansmarked. Men enhver regulering har også en kostnadsside. Det gjennomføres normalt kost/nytte analyse av alle reguleringer og tiltaket i samfunnet basert på veileder fra Direktoratet for økonomistyring.

Det finnes ikke en slik veileder for finansnæringen.

Det vil være nyttig både for myndigheter, finansbransjen og samfunnet at kostnader og nytte ved ulike finansreguleringer blir belyst og kvantifisert. På den måten kan man på et mest mulig objektivt grunnlag vurdere effektene av regulering av finansmarkedet for samfunnet i stort.

Menon har anvendt metoden på to problemstillinger:

  • Virkningen av Basel I-gulvet som bare norske IRB-banker er underlagt.
  • Virkningene av årlig rentegaranti i private ytelsesbaserte pensjonsordninger.

Basel I-gulvet

Norske banker påføres et høyere kapitalkrav enn utenlandsk regulerte banker, er konkurransevridende og begrenser utlånskapasiteten til særlig små og mellomstore bedrifter.

Analysen konkluderer med en samlet samfunnsøkonomisk nettonytte på 2,8 milliarder i nåverdi i 2016-kroner ved fjerning av gulvet for en periode på 25 år.

Konlusjonen er robust, man har testet den for ulike endringer i forutsetningene.

Frykten for å fjerne gulvet knytter seg til faren for finansielle kriser. Analysen viser at fjerning av gulvet vil påføre oss en ekstra finansiell krise hvert 250. år. Vi mener derfor denne frykten er overdrevet og bør veies mot fordelene man får ved fjerning av gulvet.

Årlig rentegaranti på ytelsesprodukter

Påfører sammen med lave renter og egenkapitalkrav etter Solvens II: Lav risiko i forvaltningen og derfor lave pensjoner og bortfall av konkurranse om fripolisekunder.

Analysen konkluderer med at det å gå fra årlig garanti til en sluttgaranti, vil gi en netto nytte på 16 milliarder kroner (nåverdi i 2014-kroner for en periode på 20 år). Man har i tillegg da lagt et konservativt anslag på aksjeandel i porteføljen til grunn.

Sensitivitetstestene viser at konklusjonen er robust selv om man endrer sentrale antagelser.