Lavere gjeldsvekst

Tolvmånedersveksten i samlet innenlandsk bruttogjeld til publikum (K2) ble redusert til 5,3 prosent ved utgangen av desember, ifølge tall fra SSB. Som i november var nedgangen kun en tidel fra måneden før, men denne gangen var det kommuneforvaltningenes gjeldsvekst som var hoveddriveren.

Utviklingen i K2. Graf.

Statistikken fra SSB viser at samlet innenlandsk bruttogjeld til publikum (som også inkluderer kommuneforvaltningen) utgjorde 4 887 milliarder kroner ved utgangen av perioden. 

Husholdningenes gjeldsvekst fortsatt uendret

Tolvmånedersveksten i husholdningenes forble uendret på 6,2 prosent for tredje måned på rad. Den samlede bruttogjelden endte på 2 865 milliarder kroner ved utgangen av måneden. Det siste halvannet året har utviklingen vært relativt stabil med en årlig vekst på mellom 6 prosent og 6,5 prosent. Dette er en sterkere vekst i forhold til inntekstveksten, noe som dermed tilsier en økende gjeldsbelastning i husholdningene.

Marginal økning i kredittveksten hos ikke-finansielle foretak

Gjeldsveksten for ikke-finansielle foretak er betydelig mer volatil enn for husholdningene. Tendensen de siste månedene har vært nedadgående og veksten har falt fra 4 prosent årlig til nær 3 prosent. I desember så man imidlertid en svak oppgang til 3,2 prosent. De ikke-finansielle foretakenes innenlandske bruttogjeld utgjorde 1 588 milliarder kroner ved utgangen av perioden.

Vekst hos banker, kredittforetak og obligasjonsmarkedet

Samlet utgjorde publikums innenlandske bruttogjeld fra banker og kredittforetak 3 919 milliarder kroner i desember. Tolvmånedersveksten i utlån fra banker og kredittforetak falt marginalt fra 5,8 prosent i november til 5,7 prosent i desember. Utlån fra disse kildene tilsvarer om lag 80 prosent av publikums samlede bruttogjeld.

I obligasjonsmarkedet steg tolvmånedersveksten fra 4,2 prosent til 4,5 prosent frem til utgangen av desember. Tolvmånedersveksten i publikums sertifikatgjeld falt noe, men opplevde fortsatt en sterk vekst på hele 23,6 prosent.