Ja til det regulerte arbeidslivet

I en kronikk i dagens VG skriver Idar Kreutzer, adm.dir. i Finans Norge, at vi må hegne om det regulerte arbeidslivet: – Derfor er vi for en oppmyking i arbeidstidsreglene og mer fleksible løsninger. Uten en slik oppmykning kommer vi alle, og særlig arbeidstagerne, til å tape i det lange løp.

Idar Kreutzer
Idar Kreutzer

Arbeidstidsutvalget legger i dag frem sin utredning. Mandatet var å se på arbeidstidsreguleringen i norsk lovverk hvor sentrale politiske mål skulle ha fokus: høy sysselsettingsgrad, høy verdiskapning, gode velferdstjenester, et seriøst arbeidsliv, personlig trygghet og frihet for den enkelte og ivaretakelse av ansattes liv og helse.

De fleste som i sitt virke har befattet seg med arbeidstidslovverket, konkluderer med at feltet er komplisert og uoversiktlig. Mandatet til utvalget bekrefter at dette er tung materie der kunnskapsnivået er lavt. Det er, skriver regjeringen, dokumentert omfattende brudd på lovbestemmelsene, både i privat og offentlig sektor.

Tre hovedutfordringer

Arbeidstidsregelverket skal balansere to hensyn. På den ene siden vernet av arbeidstageren, på den andre siden behovet for fleksibilitet for virksomheter, slik at de kan drive godt og lønnsomt (dynamisk effektivitet). Dessuten må vi ikke glemme at teknologien og dagens arbeidsliv også har gitt arbeidstagerne mulighet for og et ønske om mer fleksibel arbeidstid.

Behovet for mer fleksibilitet og dynamikk kommer særlig til syne hvis man tenker gjennom hvilke tre hovedutfordringer, eller trender om du vil, som påvirker norsk økonomi.

Individualisering som følge av en digital revolusjon: Tradisjonelle forretningsmodeller blir utfordret av nye. Fellesnevneren for de etablerte selskapene er at de opererer i den regulerte delen av arbeidslivet. I de nye forretningsmodellene skjer verdiskapningen ofte av individer som hiver seg på uten noen formell tilknytning til en arbeidsgiver. «Drosje-selskapet» Uber er et godt eksempel. Det har knapt ansatte. Det lager en app. Pressen er et annet eksempel. Informasjonsstrømmen blir i stadig større grad levert av uavhengige produsenter i et utall ulike digitale kanaler med mer eller mindre klartenkte forretningsmodeller og variabelt inntjeningspotensial. Et tredje er Airbnb. Dette er kjente eksempler, men vi kan fastslå at det ligger et hav ukjente under utvikling i diverse teknologimiljøer verden over.

En oppmykning av arbeidstidsreglene løser ikke problemet for de etablerte modellene alene. Men to ting kan vi være sikre på. Uten en betydelig tilpasningsdyktighet er de antagelig over tid sjanseløse. Og i den individualiserte økonomien er hovedregelen at det ikke finnes noe lovgitt vern. Vi må både sikre at delingsøkonomien blir en del av fellesskapets skatte- og avgiftssystem, samtidig som konkurransekraften i etablerte virksomheter må stimuleres med økt fleksibilitet i regelverket.

Velferd under press: Produktivitetsveksten har avtatt, og vi står foran markante demografiske endringer. Hvis vi i fremtiden skal opprettholde de offentlige goder vi kjenner, må vi i gjennomsnitt jobbe litt mer gjennom livet enn vi gjør i dag. Arbeidsgiverforeningen Spekter med over 200.000 ansatte innen helse, samferdsel og kultur viste nylig at en liten økning i arbeidstilbudet hadde like stor nåverdi som nåverdien av oljefondets avkastning. En viktig forutsetning for å utløse mest mulig av denne verdien, er en mer fleksibel arbeidstidsordning, mener Spekter. Det slutter vi oss til. Det er ikke snakk om å rasere vernet, det er som oftest snakk om frivillige ordninger mellom arbeidsgivere og arbeidstagere som skal til, for eksempel bytte lengre dager mot fri andre dager.

Omstilling: Vi vet at vi går fra en økonomi drevet av tunge oljeinvesteringer og verdiskapning i randsonen av denne næringen. Men få, om noen, vet hvor vi skal. Det avgjøres av hundretusenvis av små og store beslutninger rundt omkring i næringslivet hver dag. Derimot vet vi at omstillinger krever dynamikk. Bedrifter skal finne nye områder og forretningsmodeller. Noen bedrifter skal legges ned, nye skal etableres. Arbeidstagere skal gå fra gamle jobber til nye. For å skape den dynamikken er det en forutsetning at arbeidslivsreguleringen ikke er for rigid. Det kommer faser der det for eksempel skal legges ned mye arbeid og behovet for ekstrainnsats i omstillingsperioden blir større.
Tariffavtalene er grunnsteinen

Vi i Finans Norge mener at flere av arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven ikke er tilpasset dagens krav til fleksibilitet og ikke støtter opp om konkurransedyktige norske arbeidsplasser. Vi ser behov for endringer når det gjelder kriteriene for unntak fra arbeidstidreglene, Arbeidstilsynets adgang til å godkjenne alternative arbeidstidsordninger, mer fleksible rammer for gjennomsnittsberegning og oppmykning av reglene om natt-, søn- og helgedagsarbeid.

Vi mener også at lovstrukturen bør bli enklere og at alderstersklene for rett til redusert arbeidstid og ekstra ferie bør heves i lys av økte aldersgrenser og økt tilbaketrekningsalder. Samtidig er vi klare på at tariffavtaler er og skal være en grunnstein i den norske arbeidslivsmodellen. Men de bør kunne gjennomgås med sikte på å bygge et fremtidsrettet og konkurransedyktig norsk næringsliv og en mer effektiv offentlig sektor.

Vårt hovedanliggende er gjennom mer fleksibilitet å takle nye utfordringer i en ny økonomisk virkelighet, samtidig som vi tar vare på det viktigste fra den etablerte økonomien, nemlig et regulert arbeidsliv der trepartssamarbeidet mellom regjering, arbeidsgivere og arbeidstagere består og fortsetter å tjene norsk økonomi godt.

Ingen er tjent med at den regulerte delen av arbeidslivet ender som en forstenet dinosaur.

Vi må hegne om det regulerte arbeidslivet. Derfor er vi for en oppmyking i arbeidstidsreglene og mer fleksible løsninger. Uten en slik oppmykning kommer vi alle, og særlig arbeidstagerne, til å tape i det lange løp.

– I de nye forretningsmodellene skjer verdiskapningen ofte av individer som hiver seg på uten noen formell tilknytning til en arbeidsgiver. Vi må både sikre at delingsøkonomien blir en del av fellesskapets skatte- og avgiftssystem, samtidig som konkurransekraften i etablerte virksomheter må stimuleres med økt fleksibilitet i regelverket.

Idar Kreutzer

Adm.dir. Finans Norge