Uendret rente

Norges Bank er bekymret for tiltagende vekst i husholdningenes gjeld og eiendomspriser og holder derfor styringsrenten uendret på 0,75 prosent. 

Bakteppet for dagens rentebeslutning i Norges Bank, var det mange har karakterisert som en historisk rentebeslutning i USA i går. Da valgte den amerikanske sentralbanken å heve renten for første gang siden finanskrisen. Mange analytikere mener dette er et tegn på at nullrente-epoken er over. Men for våre handelspartnere samlet sett har forventede styringsrenter falt, skriver Norges Bank.

Det lave nivået på oljeprisen, betydelig lavere investeringsanslag i oljesektoren og tiltagende problemer i norsk økonomi, er argumenter som isolert sett talte for et rentekutt nå. Samtidig påpeker Norges Bank at veksten i norsk økonomi så langt har vært i tråd med anslagene fra september. Bankens regionale nettverk rapporterer riktignok at produksjonen har avtatt og noe, og det er tegn til at nedturen i oljesektoren sprer seg til sektorer som til nå har holdt seg oppe. Vekstutsiktene i de fleste næringer er svakere enn Norges Bank la til grunn i forrige rapport. Norges Bank tror også at veksten i privat forbruk vil bli svakere fremover.

Det er veksten i offentlig forbruk og investeringer som holder den samlede veksten i norsk økonomi oppe. Statsbudsjettet legger opp til et strukturelt oljekorrigert underskudd som utgjør 7,1 prosent av BNP for fastlands-Norge. Det er en økning på 0,7 prosentpoeng fra 2015 til 2016 og noe mer enn Norges Bank la til grunn ved forrige pengepolitiske rapport.

Norges Bank påpeker at arbeidsledigheten øker. Målt ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse (AKU), har ledigheten økt noe mer enn Norges Bank forrige anslag. Økningen i den registrerte ledigheten (NAV), er i tråd med hva banken antok. Norges Bank venter at arbeidsledigheten vil øke noe mer fremover.

Fortsatt varsler Norges Bank en lavere styringsrente fremover. Bankens analyse innebærer en styringsrente som avtar til noe under 0,5 prosent i 2016. Vekstutsiktene for norsk økonomi er litt svakere enn hva man så for seg i september. Fallet i oljeprisen, nedgangen i oljeinvesteringene og en arbeidsledighet som ventes å stige noe mer enn tidligere antatt, var argumenter som isolert sett talte for rentenedgang ved dette møtet.

Samtidig ønsker Norges Bank å gå varsomt frem. Pengepolitikken er allerede ekspansiv og Norges Bank mener den understøtter omstillingen i norsk økonomi. Kronen har svekket seg og prisveksten tar seg opp. Norges Bank peker særlig på at en enda lavere rente nå kan øke risikoen for tiltagende vekst i eiendomspriser og gjeld. Det gjør at Norges Bank falt ned på å holde renten uendret ved dette møtet, men påpeker at utsiktene fremover gjør at styringsrenten kan bli satt ned i løpet av første halvår 2016.

Motsyklisk kapitalbuffer

Sammen med andre krav til bankenes soliditet, skal den motsykliske bufferen bygges opp for å motvirke risikoen for finansielle ubalanser. Med andre ord skal den bygges opp i gode tider med sterk gjeldsvekst. Ved tilbakeslag i økonomien og tap i bankene, kan bufferkravet settes ned for å motvirke strammere utlånspraksis i bankenke.

Økt bufferkapital vil isolert sett føre til strammere utlånspraksis. Gjeldende bufferkrav er 1 prosent, men Finansdepartementet besluttet i sommer at den skal utgjøre 1,5 prosent fra 30. juni 2016.

Norges Bank peker på at bankene har hatt god lønnsomhet og en økende kapitaldekning. De fleste bankene må fortsette å bygge kapital for å nå annonserte kapitalmål i 2016.

I det siste har bankenes finansieringskostnader økt, skriver Norges Bank. Bakgrunnen er en økning i risikopåslagene på obligasjonsfinansieringen. Det kommer av flere faktorer, blant annet at redusert etterspørsel etter kroner som har ført til at det blir dyrere å veksle euro om til kroner. F.eks. er utstedere av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i henhold til norsk regulering nødt til å sikre seg mot valutasvingninger når de utsteder OMF i utenlandsk valuta. Dette trekker bankenes innlånskostnader opp.

I Norges Banks utlånsundersøkelse varslet bankene at de vil stramme inn noe på kredittpraksisen overfor foretak.

I sum anbefalte Norges Bank å holde kapitalbufferen uendret. Det er et råd Finansdepartementet har fulgt. 

Tom Staavi

Tom Staavi

Informasjonsdirektør

909 22 121 Tom.Staavi@finansnorge.no