Slik blir utvikling i gjeld og boligpriser bærekraftig

PRESSEMELDING: På Finans Norges boligkonferanse onsdag legger administrerende direktør Idar Kreutzer frem finansnæringens forslag og innspill for å sikre en bærekraftig utvikling i boligprisene og husholdningenes gjeld. 

Idar Kreutzer. Foto.

De siste 30 årene har boligprisene i Norge steget kraftig i nominelle termer. Justert for husholdningenes disponible inntekt, blir bildet langt mer nyansert. Inntektsveksten forklarer altså en stor del av den betydelige veksten i boligprisene. Samtidig er det ikke bærekraftig at veksttakten i boligpriser og husholdningenes gjeld markert overstiger veksten i husholdningenes disponible inntekt over tid. På Finans Norges boligkonferanse 11. november blir husholdningenes sårbarhet belyst. Ulike aktører vil også foreslå tiltak for å skape en bedre balanse i boligmarkedet og dermed også finansiell stabilitet i Norge.

Ansvarlig kredittpraksis

Tall fra Norges Bank viser at den andelen av samlet gjeld som holdes av husholdninger med høy misligholdsrisiko, er på et svært lavt nivå. Det viser at norske banker fører en ansvarlig kredittpraksis, selv i en periode der renten har blitt stadig lavere og den enkelte husholdning dermed blir i stand til å betjene mer gjeld.

Boligpris- og gjeldsvekst i husholdningene må ses i sammenheng med den ekspansive penge- og finanspolitikken. En kraftig økning av oljepengebruken over statsbudsjettet kombinert med en meget sterk vekstimpuls fra oljevirksomheten, skattefavorisering av bolig og lite effektive politiske tiltak for å øke boligbyggingen, er med på å forklare den nominelle veksten i boligpriser. Thøgersen-utvalget påviste at finanspolitikken hadde forsterket, ikke dempet, veksten i norsk økonomi gjennom oljeboomen.

Kapitalkrav i ferd med å bli en sovepute

– Vi mener norske myndigheter i for sterk grad har tro på at økte og særnorske kapitalkrav til finansnæringen, maksgrenser for belåningsgrad og avdragsplikt skal skape balanse i markedet, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge. Slike tiltak er ment å være en støtpute for økonomien, de er i ferd med å bli en sovepute.

De særnorske kravene til egenkapital i finansnæringen, stimulerer paradoksalt nok til økt utlån i boligsektoren og at norske banker mister konkurransekraft for de gode og minst risikable næringsengasjementene. Dette er stikk motsatt av hva man ønsker å oppnå.

Undervurderer negative konsekvenser

– Norske myndigheter undervurderer de negative konsekvensene av særnorske krav til egenkapital i bankene, sier Kreutzer. Norsk finansnæring motsetter seg ikke strengere regler og har som mål å være den mest solide i Europa. Men når lik risiko reguleres ulikt for aktørene i det norske markedet, vil ikke norske banker kunne fylle sin rolle og bidra til den omstilling norsk økonomi står overfor.  

Det er en rekke tiltak som bør vurderes for å forhindre ubalanser i norske husholdninger. Myndigheter, uavhengig av politisk farge, har etter handlingsregelens tilblivelse sett bort fra regelens stabiliserende grunnprinsipp. I dårlige tider skulle det stimuleres, i gode tider skulle oljepengebruken dempes.

Redusert evne til å møte nye utfordringer

– Gjennom stadig økende oljepengebruk har våre politiske myndigheter forsterket ubalansene og aktivitetssvingningene, redusert fremtidig handlingsrom og dermed redusert vår evne til å møte utfordringer som ligger foran oss. Oljepengebruken for 2016 kan isolert sett være riktig med tanke på de utfordringer norsk økonomi nå møter, men det er viktig at nåværende og fremtidige regjeringer lytter til oppfordringen fra Thøgersen-utvalget om å begrense oljepengebruken de neste 15-20 årene, særlig i perioder da veksttakten i økonomien likevel er god, sier Kreutzer.

Også på andre områder har norske myndigheter muligheter til å stabilisere utviklingen i husholdningenes gjeld og boligprisvekst. Ulike aktiva bør behandles skattemessig likt slik at uheldig vridning i sparebeslutningene reduseres kraftig. Og man må gjøre et krafttak på tilbudssiden for nye boliger.

– Transporttilbudet i og inn til byene må styrkes, det må tilrettelegges for å få flere byggeklare tomter, konkurransen mellom boligutviklerne må økes, kravene til bransjen må forenkles for å skape produktivitetsvekst og reguleringsprosessene må bli mer forutsigbare. Regjeringen må i hovedsak følge opp sin egen boligmarkedsstrategi, sitt eget Thøgeresen-utvalg og lytte til IMF hva gjelder prioritering i den økonomiske politikken, er rådet fra Idar Kreutzer og Finans Norge.

Tom Staavi

Tom Staavi

Informasjonsdirektør

909 22 121 Tom.Staavi@finansnorge.no