Pensjonsavtale med mangler?

LO-leder Gerd Kristiansens påstand 5. november om at norsk tjenestepensjon har dyr administrasjon og dyr kapitalforvaltning er for lengst tilbakevist. Det skriver direktør Stefi Kierulf Prytz i Finans Norge i et innlegg i Dagens Næringsliv i dag.

Stefi Kierulf Prytz. Foto.
Brede fellesordninger vil gi mindre konkurranse, lavere effektivitet og høyere kostnader på sikt, skriver Stefi Kierulf Prytz.

PA Consulting viste i en rapport tidligere i år at det norske pensjonsmarkedet er kostnadseffektivt i et skandinavisk perspektiv. En overgang til såkalte brede ordninger som Kristiansen ønsker, vil innebære enorme byttekostnader. 

LO-lederen mener blant annet at innskuddsordninger er utfordrende fordi de ikke gir livsvarige utbetalinger og at kvinner dermed får flere år uten tjenestepensjon fordi de lever lengre. Ved livsvarige utbetalinger tilføres de lengstlevende i pensjonskollektivet pengene fra dem som ikke er så heldige. I en innskuddsordning vil pengene tilfalle den enkeltes arvinger. Det er ikke slik at det blir mer penger totalt sett til fordeling i en hybridordning enn i en innskuddsordning. 

Kristiansen har et poeng når hun påpeker at man ved jobbytte ikke har en optimal løsning fordi pensjonsordningene da avbrytes og det utstedes pensjonskapitalbevis. Det kan man løse innenfor dagens ordning gjennom å legge til rette for at alle har én pensjonskonto det spares på. Det er løsninger livnæringen gjerne bidrar til å se på. 

Å etablere brede fellesordninger vil ikke gi bedre pensjon, men skape nye utfordringer. I praksis vil slike konsentrasjoner i pensjonsmarkedet gi mindre konkurranse, lavere effektivitet og høyere kostnader på sikt.