Norske kapitalregler gir mer risiko

Å pålegge norsk finansnæring strengere krav til egenkapital enn utenlandske aktører, øker paradoksalt nok risikoen for norske banker og i boligmarkedet, skriver informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge i et innlegg i Finansavisen.

Finanstilsynet har nylig kommet med enda strengere krav til størrelsen på bankenes egenkapital. Alle er enige om at finansnæringen bør ha tilstrekkelig penger på kistebunnen til å tåle tap når de kommer. Intensjonen fra EU er klar, mer velfungerende markeder og styrket finansiell stabilitet oppnås gjennom harmoniserte regler. Norge er unntaket. Ikke bare er kravene til størrelsen på egenkapitalen høyere i Norge enn ellers i Europa. Også hvordan den regnes ut er strengere i Norge. 

Brøken som gir egenkapitalprosenten, er egenkapital delt på hvor mye penger banken har lånt ut. Og det er under brøkstreken at norske regler særlig skiller seg fra EU. Norske banker må legge inn en større andel av utlånene i nevneren enn sine konkurrenter i EU. Det er dette som er kjent som risikovekting av lån. Vi har valgt et gulv. For næringslån skal minst 80 prosent av lånet telle med, for boliglån 40 prosent. Bankene i EU er også underlagt et gulv, men de kan fortsatt selv vurdere hvor risikable lånene er. Effekten av dette er at for eksponeringer med lav risiko, blir nevneren i brøken for utenlandske banker lavere. Dette er helt i tråd med intensjonen bak et riskobasert regelverk. Følgelig trenger utenlandske banker som opererer i Norge mindre kapital bak hver utlånte krone enn en norsk bank gitt samme krav til egenkapitalprosent, og kan operere med lavere rentemargin. 

I det siste er utlån til næringsvirksomhet blitt avviklet som en direkte følge av det særnorske regelverket. Spiller det noen rolle da? Problemet er at utenlandske banker kan velge de beste engasjementene. Norske banker presses til å yte lån til høyere risiko og låne ut mer til bolig (der reglene er litt likere). 

Med andre ord blir bedriftsporteføljen til norske banker mer risikabel, ikke mindre, slik myndighetene ønsker. Og mer penger tilflyter et allerede høyt priset boligmarked som øker risikoen i norsk økonomi ytterligere. 

At utenlandske aktører opplever vekst og tar markedsandeler, har i tillegg en egen risikoside. Finanskrisen lærte oss at utenlandsk finansnæring tar ned risiko og engasjementer utenfor sine tradisjonelle hjemmemarkeder i krisetider. Like vilkår er med andre ord en god forsikring mot dårlige tider i norsk økonomi. 

En samlet norsk finansnæring er enige om at det må bygges mer egenkapital, men at det må skje i samsvar og takt med EU. Eksisterende kapitalkrav må harmoniseres med behovet for vekstkraft i norsk økonomi. 

Det mest fornuftig i det lange løp er at en så internasjonal bransje som finansnæringen ikke møter sterkt konkurransevridende regler avhengig av hjemmehavn. 

Tom Staavi

Tom Staavi

Informasjonsdirektør

909 22 121 Tom.Staavi@finansnorge.no