Viktige saker for finansnæringen i statsbudsjettet

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Viktige saker for finansnæringen i statsbudsjettet

Her er listen over saker som har betydning for finansnæringen i statsbudsjettet. Saken oppdateres fortløpende.

BSU

Regjeringen foreslår å øke det samlede sparebeløpet i BSU fra 200 000 kroner til 300 000 kroner fra 2016. Det maksimale årlige sparebeløpet skal fortsatt være 25 000 kr.

Les mer i Prop. 1 LS (2015─2016) kapittel 5.6.

Merverdiavgift på finansielle tjenester

I likhet med Skatteutvalget mener regjeringen at finanssektoren i utgangspunktet bør beskattes som andre næringer. Regjeringen anser unntaket for finansielle tjenester i merverdiavgiften som uheldig ved at det vrir produksjon og forbruk mot finansielle tjenester og bort fra relativt sett dyrere, avgiftsbelagte varer og tjenester. I motsetning til en del andre land står sektoren heller ikke overfor annen særskilt beskatning i Norge.

Regjeringen mener at en bør ta sikte på å innføre avgift på merverdien i finansiell tjenesteproduksjon. Merverdiavgiftsgrunnlaget bør utvides til å omfatte finansielle tjenester der dette er praktisk mulig, dvs. for finansielle tjenester som ytes mot konkrete vederlag. For margininntekter kan det innføres en egen avgift som i størst mulig grad bør ivareta merverdiavgiftens nøytralitetsegenskaper. Merverdiavgift på gebyrbelagte tjenester og avgift på margininntekter bør innføres samtidig og tidligst i 2017.

Av stortingsmeldingen går det dessuten fram at regjeringen ikke vil foreslå transaksjonsskatter i finanssektoren.

Se eget faktaark om merverdiavgift på finansielle tjenester på regjeringen.no

Om beskatning av finanssektoren i stortingsmeldingen om skattereform. 

Skattemessige fradrag for avsetninger i forsikring

Ingen endring i skattemessige fradrag for avsetninger i forsikringsselskapene. Innføring av Solvens II-reglene skal utredes nærmere, og nye regler kan tidligst tre i kraft i 2017.

 I budsjettet heter det bl.a.:

”Forsikringsselskap får fradrag for sine avsetninger til å dekke eller sikre forpliktelser overfor de forsikrede. Fradragsretten følger av en spesialbestemmelse i skatteloven § 8-5.

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/138/EF (Solvens II), som samler alle EUs forsikringsdirektiver i ett direktiv, skal gjennomføres i norsk rett innen 1. januar 2016. Solvens II-regelverket innebærer nye krav til forsikringsselskapenes kapital og avsetninger mv. Formålet med reglene er å underlegge forsikringsselskapene krav til egenkapital og avsetninger som bedre reflekterer risikoen i selskapene enn det som følger av dagens regler.

Finansdepartementet sendte den 21. mai 2015 på høring et forslag om endring av skatteloven § 8-5. Forslaget gikk ut på at fradragsretten skulle baseres på forsikringstekniske avsetninger etter det nye Solvens II-regelverket. Endringene skulle tre i kraft fra og med inntektsåret 2016.

Departementet har vurdert høringsinnspillene og kommet til at det er behov for mer tid til å utrede endringsforslaget. Departementet fremmer derfor ikke i denne proposisjonen forslaget til endringer som ble beskrevet i høringsnotatet. I stedet foreslår departementet at skatteloven § 8-5 endres slik at det framgår at fradraget inntil videre skal beregnes på samme måte som etter dagens regler.

Departementet vil arbeide videre med å utrede et forslag til nye avsetningsregler som kan tre i kraft tidligst i 2017. ”

Trafikkforsikringsgebyr skal vurderes

Finansdepartementet skal vurdere muligheten for etablering av en såkalt TFF-ordning i Norge i forbindelse med at forsikring overtar innkreving av årsavgiften.

”Finansdepartementet har sett i gang eit arbeid med sikte på å erstatte årsavgifta med ei avgift som vert pålagt forsikringsselskapa ved sal av obligatoriske ansvarsforsikringar på køyretøy. Ei slik endring vil gje mange fordelar, mellom anna større fleksibilitet for bileigarane, til dømes ved kjøp av ny bil, eigarskifte, avregistrering og liknande, og ved at bileigaren vert belasta for avgifta berre for den tida køyretøyet er forsikra. Samstundes vil endringa gje meir effektiv ressursbruk. Den nye avgifta vil ha same struktur og nivå som dagens årsavgift, og den økonomiske belastninga på bileigarane vil verte om lag som i dag. Finansdepartementet hadde saka på høyring våren 2015. Basert på ein førebels gjennomgang av høyringsfråsegna legg Finansdepartementet opp til at innfasinga av den nye ordninga fyrst vil starte frå 1. januar 2017, slik at 2018 vert fyrste år der det ikkje skal betalast årsavgift. Grunnen er at forsikringsselskapa treng tid til å gjere tilpassingar i sine IT-system. Det vidare arbeidet med utforminga av ordninga vil skje i tett samarbeid med forsikringsbransjen. Det same gjeld informasjon til bileigarane, slik at dei skal være godt budd på den nye ordninga.

Finansdepartementet skal samtidig vurdere moglegheitene for etablering av ein TFF-ordning i Noreg. Dette er ei særskilt ordning for innkrevjing av trafikkforsikringspremie og trafikkforsikringsavgift for påregistrerte køyretøy utan forsikring. Omlegginga til trafikkforsikringsavgift er ikkje avhengig av ei TFF-ordning på anna måte enn at den vil gi auka inntekter frå avgifta. Vidare vil ei TFF-ordning truleg redusere talet på uforsikra køyretøy på vegane, noko som i seg sjølv er positivt. Høyringsinstansane er svært positive til eit slikt tiltak. ”

Finans og forsikring – opplysningsplikt

Regjeringen foreslår å endre reglene om opplysningsplikt om finansiell informasjon på skatteområdet. Forslaget rydder i lovbestemmelser i ligningsloven, i tillegg til endringer som følge av at Norge har forpliktet seg til å gjennomføre OECDs nye internasjonale standard for automatisk utveksling av finansielle kontoopplysninger på skatteområdet, kjent som «Common Reporting Standard» (CRS).

Les mer i Prop. 1 LS (2015-2016) kapittel 18.

Fradragsrett utenlandske pensjonsordninger

Regjeringen foreslår å innføre fradragsrett for innbetalinger til utenlandske pensjonsordninger. Utvidelsen gjelder EØS-borgere som kommer til Norge for å arbeide eller drive virksomhet. Vilkårene for slik fradragsrett vil fremgå av skatteloven med tilhørende forskrift.

Det vises til nærmere omtale i Prop.120 LS (2014-2015) kapittel 11

Husbanken – låneramme

Tilgangen på lån i det private kredittmarkedet er god, og etterspørselen etter lån fra Husbanken har gått ned. Regjeringen foreslår derfor å redusere lånerammen til Husbanken fra 20 milliarder kroner i 2015 til 18 milliarder kroner i 2016.

Lånerammen legger til rette for å hjelpe flere vanskeligstilte på boligmarkedet og bidra til flere boliger og bygg med gode kvaliteter.

Statens pensjonskasse - boliglånsordningen

Anslaget for utbetalinger til boliglån i Statens pensjonskasse er redusert med 11 400 millioner kroner, til 8 700 millioner kroner i 2015. Anslagsendringene må ses i sammenheng med at det i budsjettet for 2015 ble vedtatt å øke påslaget i normrenten med 0,4 prosentenheter fra 1. mars 2015. Boliglånsrenten i SPK følger normrenten og ble dermed økt fra samme tidspunkt, samtidig som renten på boliglån i private banker er redusert.

Uføre - overgangsregler

Regjeringen vil utvide overgangsreglene for uføre som får en nedgang i inntekt etter skatt som følge av uførereformen fordi de har store renteutgifter. Slik overgangsreglene er nå, kompenseres nedgang i inntekt etter skatt over 6 000 kroner gjennom et fradrag i skatt. Regjeringen vil redusere denne grensen til 4 000 kroner. Da vil noen flere omfattes av overgangsreglene, og de som allerede omfattes, vil få et større skattefradrag.

For nærmere omtale, se Prop. 120 LS (2014-2015) kapittel 2

Husbanken - rentemodell

Finansdepartementet vil i samarbeid med Kommunal og moderniseringsdepartementet innføre en ny modell for å fastsette rentene på husbanklån. Tilsvarende endringer gjøres for fastsettelse av lånerenten i Lånekassen og i Statens pensjonskasse (SPK).

Formålet er å etablere en metode som bedre speiler nivået for renter i det alminnelige rentemarkedet enn gjeldende modell. Det tas sikte på at endringen vil ha effekt for husbankrenter som gjelder fra 1. mars 2016. Det legges til grunn at rentenivået i Husbanken ved ny modell ved innføringstidspunktet blir om lag slik det ville blitt ved videreføring av dagens modell. Den nye modellen skal ikke svekke den boligpolitiske måloppnåelsen ved Husbankens lånevirksomhet.

Nye skatteregler for verdipapirfond

Det foreslås nye skatteregler for verdipapirfond. Gjeldende regler behandler kombinasjonsfond som aksjefond. Dette gir ifølge regjeringen uheldige utslag både ved beskatningen av fondene og andelshaverne. Regjeringen foreslår derfor å endre reglene slik at en ved beskatningen i større grad tar hensyn til sammensetningen av verdipapirer i fondet.

Les mer i Prop. 1 LS (2015-2016) kapittel 7.4.

OPS-prosjekter

Arbeidet med å etablere tre nye OPS-prosjekter i veisektoren fortsetter.

Det er satt av statlige midler til forberedende arbeid i 2016 på de to OPS-prosjektene:

  • Rv 3/25 Ommangsvollen-Grundset/Basthjørnet i Hedmark 
  • Rv 555 Sotrasambandet i Hordaland

I tilegg skal E10/rv 85 Tjeldsund – Gullesfjordbotn – Langvassbukt i Nordland og Troms planlegges for gjennomføring som et OPS-prosjekt.