Samfunnet som barna vokser opp i nå er et helt annet enn da foreldregenerasjonen vokste opp, og barn i dag eksponeres svært tidlig for et kjøpepress i vår materialistiske hverdag. Fra de som fireåringer sitter med nettbrettet og spiller spill der man må bruke penger for å spille mer, til de beveger seg over på sosiale medier der de eksponeres for kontinuerlig reklame. Blogger, Facebook, Instagram og reklame på TV er alle med på å skape et kjøpebehov, og veien til kjøp er ofte bare et ”klikk” unna. Jaget etter å ha det nyeste og mest trendy, fra mobiler til vesker er stort, og markedskreftene påvirker kontinuerlig oppfatningen av vår selvfølelse. Mange lar seg derfor rive med i kjøpekarusellen.
Dårlig impulskontroll
– Mange unge har dårlig impulskontroll og handler selv om de ikke har råd til det. Skillet mellom de som går i luksusfellen og de som klarer seg bra, går ikke mellom de som kommer fra rike eller fattige hjem. Vi ser et skille mellom de som kommer fra hjem der man har snakket om privatøkonomi, og der man ikke har snakket om dette, sier Lynum.
Hun forteller at hun opplever at det er mye skam forbundet med det å ha dårlig økonomi.
– Man trenger imidlertid ikke å involvere barna i alle mulige økonomiske problemer. Det viktigste er å lære dem at man må tjene penger for å bruke penger, og at man må spare og prioritere hva man skal bruke pengene til.
Snakk med barna
En undersøkelse TNS Gallup gjennomførte for Finans Norge i fjor viste at flertallet av foreldrene snakker med barna om økonomi, for eksempel sparing, lån, kortbruk og økonomisk styring.
– I noen tilfeller kan det imidlertid være en vanskelig balansekunst når foreldrene både skal lære de unge om økonomi, være gode rollemodeller for dem og samtidig være de som gir barna penger. Da kan økonomiopplæringen hjemme lett bli moraliserende og de voksne blir ikke lyttet til slik de kunne ønske, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.
Skolen må på banen
Finans Norge mener derfor at skolen også må ta sitt ansvar for den økonomiske opplæringen av de unge.
– Dårlige valg og lav kunnskap om personlig økonomi er dessverre arvelig. Derfor er det viktig at skolen tar et vesentlig ansvar i opplæringen, sier Kreutzer og fortsetter:
– Skolen kan kompensere for dårlig opplæring i hjemmene. En av skolens oppgaver er å utjevne forskjeller i samfunnet. Når foreldre kommer til kort i økonomiopplæringen, må skolen bidra.
Bruk Økonomilappen i opplæringen
Finans Norge ønsker å bidra til at barn og unge skaffer seg orden i egen økonomi og samarbeider blant annet med Ungt Entreprenørskap (UE) og Forbrukerombudet for å oppnå dette. Sammen har partene utviklet ulike læringsopplegg som er tilpasset ungdomsskole og videregående skole.
– Økonomilappen, som er en test på hvor mye man kan om personlig økonomi, er en utmerket inngang til opplæring av de unge, både for foreldre og for klasselærerne, sier Kreutzer.
– Ved å gå igjennom de 20 tilfeldig utvalgte spørsmålene og diskutere svaralternativene sammen, dekker man det viktigste av det en ungdom bør kjenne til for å takle de økonomiske utfordringene man møter i voksenlivet, avslutter han.