Nordmenns økonomiske forventninger faller sterkt

PRESSEMELDING: Nordmenns forventninger til egen og landets økonomi faller fortsatt sterkt i tredje kvartal. Vi må 17 år tilbake i tid for å finne mindre forskjell mellom Norge og EU, viser Forventningsbarometeret. 

Bilde av oppgitt mann foran pc

– Deler av norsk industri opplever tøffe tider, og vi ser tegn på at arbeidsledigheten stiger i deler av landet. Dette får mye oppmerksomhet, og påvirker stemningen og fremtidstroen blant folk, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.

Oljeprisfall påvirker

Mens EU-borgernes økonomiske forventninger stiger jevnt og trutt i takt med økonomiske forbedringer i flere av medlemslandene, er altså utviklingen den motsatte i Norge. Vi må tilbake til 1998/99 for å finne en mindre forskjell i Forventningsbarometeret i Norge og EU. Den gang opplevde vi også et oljeprisfall og stigende ledighet, men til forskjell fra i dag steg også renten.

– I dag er renten rekordlav, og selv store lån er relativt enkle å betjene. Det ser imidlertid ut til at låntakerne har skjønt at lave renter er et symptom på usikre tider med lavere økonomisk vekst, sier Kreutzer, og legger til:

– Dessuten er det også mange med penger på bok, særlig godt voksne og eldre, som nå opplever lav avkastning på sparepengene. Tar vi hensyn til prisstigning og formuesskatt, blir innskuddsrenten negativ. Dette drar også ned deres forventninger til egen økonomi.

Forventningsbarometeret, som er et kvartalsvis samarbeid mellom TNS Gallup og Finans Norge, består av fem enkeltindikatorer som slås sammen til en hovedindikator. Hovedindikatoren dette kvartalet er den femte laveste som er målt siden barometerets oppstart i 1991.

Nest laveste som er notert

Troen på landets økonomi neste år er den laveste som er notert på 24 år. Tiltroen til norsk økonomi har kun vært lavere i 1991, under bankkrisen. Det betyr at et stort flertall tror på en negativ utvikling i norsk økonomi det neste året.

– Vi ser også et betydelig fall i troen på egen økonomi neste år, men her er det likevel fortsatt et markert flertall som tror på uendret eller bedre privatøkonomi. Dette er viktig i forhold til å vurdere nordmenns spare- og forbrukstilbøyelighet fremover. Spareraten har vært høy helt siden finanskrisen, og vi finner ikke tegn til at sparingen vil øke og konsumet reduseres. Dette er isolert sett positivt i forhold til utviklingen i norsk økonomi, påpeker Kreutzer.

Spare og bruke – begge deler mulig

Kreutzer mener at den rekordlave renten er krevende å forholde seg til i den forstand at den nå nesten er gratis å låne penger, målt ved realrenten etter skatt.

– Det er selvsagt fristende å låne mer eller bruke sparte renteutgifter til forbruk. Men jeg tror det er mulig å tenke både og; den rekordlave lånerenten gjør at man både kan øke nedbetalingen av lånet og opprettholde, ja til og med øke forbruket noe, sier Kreutzer.

Figur forventningsbarometeret 3.kvartal 2015

Om Forventningsbarometeret:
Kvartalsvis undersøkelse der et tverrsnitt av den norske befolkningen (ca. 1000 personer i telefonintervju) blir spurt om forventninger til egen og landets økonomi. Undersøkelsen er et samarbeid mellom Finans Norge og TNS Gallup, og målingene startet i 1992.