Bevisstløse aksjonærer

– Vi deler bekymringen for forvaltningen av pensjonsformuen til nordmenn. Skytset burde imidlertid vært rettet mot norske politikere som holder store deler av pensjonsformuen unna det verdiskapende næringslivet, og tvinger selskapene til å tilby dårlig avkastning, skriver Stefi Kierulf Prytz, direktør for liv og pensjon Finans Norge i et innlegg i Finansavisen tirsdag 4. august.

Bilde av et eldre par på en benk
Mange velger konservativ aksjeeksponering i sin pensjonssparing

Hele innlegget:

De bevisstløse aksjonærene

Av Stefi Kierulf Prytz, direktør for liv og pensjon Finans Norge

Lage Bøhren etterlyser i sin kommentar i Finansavisen mandag 3. august både melk og honning, når han både vil ha fullt innsyn i pensjonsinvesteringer, samtidig som han ønsker flere rimelige indexfond. Fullt innsyn i aksjeinvesteringene forutsetter aktiv forvaltning, noe som er det stikk motsatte av index. Vi deler Bøhrens bekymring for forvaltningen av pensjonsformuen til nordmenn. Skytset burde imidlertid vært rettet mot norske politikere som holder store deler av pensjonsformuen unna det verdiskapende næringslivet, og tvinger selskapene til å tilby dårlig avkastning.

Valgfrihet med forbehold

Bøhren kaller norske pensjonseiere for bevisstløse aksjonærer, fordi man ikke gjør mer aktive valg når det gjelder forvaltningen av pensjonsmidlene sine. I stor grad har han rett i at mange velger standardinnstillinger på sin investeringsprofil. Det tilsvarer en investeringsprofil med ca 50% aksjer – det vil si en  litt mer konservativ aksjeeksponering enn hva Norges Bank bruker på vår felles pensjonsformue i pensjonsfondet. Det kan være flere gode grunner til at folk velger på denne måten – ikke nødvendigvis bare at man er ubevisste og kunnskapsløse. Det er en rekke forhold utover potensiell gevinst som bør vurderes før man tar avgjørelsen om hvor høy risiko man skal ta med pensjonsmidlene sine.

Det som imidlertid er en utfordring, og som vi mener Bøhren burde være mye mer bekymret for, er alle pensjonsmilliardene hvor man er avskåret fra å ta del i en oppgang i aksjemarkedet. I såkalte garanterte produkter (fripoliser) er det nå godt over 200 milliarder kroner til forvaltning. Av disse midlene blir i snitt kun 3-4 prosent investert i aksjer, og resten i rentepapirer til dagens svært beskjedne avkastning. Det skyldes verken bevisstløse aksjonærer eller noe ønske fra selskapene. Dette skyldes blant annet regelverket rundt garanterte produkter, som forutsetter at avkastningen tilføres årlig - en såkalt årlig avkastningsgaranti. En garanti aksjemarkedet selvsagt ikke kan gi fra år til år. Dermed må selskapene plassere midlene kortsiktig i rentepapirer, til ugunst for pensjonseierne.

Større åpenhet

Bøhren etterlyser større åpenhet både om investeringene og avkastningene på den enkelte pensjonskonto, og størrelsen på forvaltningskostnadene til de enkelte pensjonsproduktene.

Åpenhet om priser er bra. Det stimulerer konkurransen, og gir forbrukerne innsikt i forskjellene mellom ulike leverandører. Derfor har da også finansnæringen via Norsk Pensjon, opprettet en avkastningsportal hvor man i tillegg til å få full oversikt over egen pensjon også kan sammenligne avkastningen til de ulike selskapene.

Lave pensjonskostnader

I en rapport PA Consulting har utarbeidet for Finans Norge dokumenteres det at Norge allerede har et godt velfungerende, fremtidsrettet og robust tjenestepensjonssystem i privat sektor som det bør bygges videre på. Det norske pensjonsmarkedet og norske pensjonsleverandører er konkurransedyktige og kostnadseffektive sammenliknet med Sverige og Danmark når det gjelder både forvaltning og administrasjon av innskuddspensjonsordninger. Dette bildet vil forsterke seg ytterligere i årene som kommer, både som følge av sterk konkurranse mellom aktørene og etter hvert som innskuddspensjonsordningene øker i omfang.

Debatten om forvaltning av pensjonsmidlene våre er viktig. Både de valg vi gjør og de vi ikke gjør, vil ha innvirke på får levestandard i alderdommen. Men like viktig som hvilke valg pensjonseiere og pensjonsselskapene gjør, er hvilke valg våre myndigheter tar. 

Tydelige fronter i pensjonsdebatten

Foto fra debatten på pensjonsseminaret.
Fra debatten på pensjonskonferansen. Foto: Ragnar Falck

En ny rapport om pensjonsmarkedet var bakteppe for konferansen Finans Norge arrangerte onsdag 28. januar. YS, LO, NHO og Finans Norge sto alle på talerstolen og la frem sitt syn på hvordan man best kan organisere dette...