Rentekutt fra Norges Bank

Hovedstyret i Norges Bank har besluttet å kutte styringsrenten fra 1,25 prosent til 1 prosent. Ifølge sentralbanken har utviklingen i norsk økonomi vært litt svakere enn ventet og utsiktene fremover har svekket seg noe. Det åpnes derfor for et ytterligere rentekutt i løpet av høsten.

Bilde av Norges Banks hovedinngang

Et mulig rentekutt har vært gjenstand for diskusjon helt siden årets første rentemøte i mars. Sentralbanken viste da til 100 prosent sannsynlighet for kutt dersom økonomien utviklet seg i henhold til deres anslag. Tonen ble noe mer dempet på rentemøtet i mai, men det ble fortsatt understreket en overhengende sannsynlighet for redusert styringsrente på dagens rentemøte.

Rentebanen. Graf.

Internasjonalt

Utviklingen internasjonalt har vært noe svakere enn tidligere anslått, men det er fortsatt utsikter til økt vekst i tiden fremover. Som følge av lavere oljepris og lav lønnsvekst holder både prisveksten og styringsrentene seg svært lave i en rekke land. Den europeiske sentralbanken og Sverige har dessuten iverksatt kvantitative lettelser for å øke aktiviteten og inflasjonen.

Svakere norsk økonomi

Veksten i norsk økonomi har vært noe lavere enn det sentralbanken tidligere har anslått. Investeringstakten i bolig og i bedriftene generelt har vært lavere enn ventet, og bedriftene i Norges Banks regionale nettverk melder om avtakende produksjonsvekst.

Ikke overraskende er det særlig oljeleverandørnæringen som melder om dårlige tider. Nye anslag for oljeinvesteringene fremover er høyere enn tidligere antatt, men det er verdt å merke seg at det eksisterer en god del usikkerhet knyttet til disse anslagene. Oljeprisen har steget en god del fra bunnivået i januar og ser ut til å ha stabilisert seg rundt 60-65 dollar per fat.

Svekkelsen i norsk økonomi har fått utslag i økt arbeidsledighet målt ved SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU). Den registrerte ledigheten, som Norges Bank vanligvis ser mest på, har utviklet seg mer sideveis. Likevel er det grunnlag for å tro at også dette nøkkeltallet vil vise økt arbeidsledighet i tiden fremover. Redusert arbeidsinnvandring vil imidlertid kunne begrense veksten i ledighet noe.

Inflasjonen ligger for tiden i overkant av 2 prosent, mens den underliggende inflasjonen (KPI-JAE) holder seg rett under målet på 2,5 prosent. Det har særlig vært prisveksten på importerte varer som har bidratt til veksten i inflasjon. Dette har kommet som en følge av den svake kronen, en effekt som antagelig vil vedvare den nærmeste tiden. Etter hvert vil imidlertid effekten av en svakere krone avta, og sammen med lavere lønnsvekst vil dette være med på å trekke prisveksten ned.

Renteregnskapet. Graf.

Husholdningene opprettholder konsumet

Husholdningene ser ut til å opprettholde sitt konsum, mens gjeldsveksten fortsatt ligger over inntektsveksten. Årets lønnsoppgjør tyder på en reallønnsvekst godt under nivået de siste årene. Den samlede boligprisveksten på tolvmåneders basis har avtatt noe i senere tid. Samtidig er det store regionale forskjeller i prisutvikling på bolig. Norges Bank trekker frem at den svakere utviklingen i økonomien samt regjeringens boligpolitiske tiltak vil kunne dempe veksten i boligpriser og gjeld i årene fremover.

Line Asker

Line Asker

Fagsjef/Principal Adviser

930 25 332 Line.Asker@finansnorge.no