Fornuftig å stimulere til økt boligbygging

Regjeringen la mandag fram strategi for boligmarkedet og forskriftsfesting av krav til boliglån.
– Det er positivt at regjeringen iverksetter tiltak som gjør det enklere, raskere og billigere å bygge bolig, sier adm. direktør Idar Kreutzer i en kommentar til regjeringens boligpakke. 

Byggeplass. Foto.
Tiltak som gjør det enklere, raskere og billigere å bygge er positivt.

– Det er det viktigste tiltaket for å få bedre balanse i boligmarkedet. Det må bygges mer og rimeligere, fortsetter han.

Har etterlyst tiltak

Finans Norge har ved flere anledninger oppfordret norske myndigheter til å iverksette etterspørselsdempende og tilbudsstimulerende tiltak på boligmarkedet, siden dette vil være det mest effektive for å stabilisere husholdningenes gjeldsbelastning.

– Vi har tidligere presentert en liste med ti tiltak mot boligprisveksten. Her ble det blant annet pekt på behovet for økt tomtetilgang, hurtigere tilrettelegging for boligbygging, lik beskatning av sekundærbolig med andre investeringer, forenklede byggtekniske krav, digitalisering av plan- og byggesaksprosesser, fortetting, og helhetlig arealplanlegging, påpeker Kreutzer, og legger til:

 – Vi ser at regjeringen griper fatt i flere av disse tiltakene. Det er positivt, og vi håper på rask oppfølging.

Fortsatt skjønn

Når det gjelder innstramninger i bankenes utlånspraksis, var en forskriftsfesting av boliglånsretningslinjene ikke i tråd med Finans Norges primære anbefaling, men regjeringen har likevel fulgt opp flere av forslagene som ble gitt i vår høringsuttalelse

– Det viktigste signalet fra regjeringen er at den ikke ønsker å begrense gode låntakeres mulighet til å få lån, og at bankene får beholde sin fleksibilitet til å utøve godt bankhåndverk i kredittvurderingene. Det har bankene vist at de håndterer på en god måte. Mislighold og tap på boliglån er svært lave historisk, også i nedgangstider, fremholder Kreutzer.

– Det ville ikke vært fornuftig å fjerne bankenes mulighet til å utøve hensiktsmessig og godt skjønn. Når boliglånsretningslinjene nå blir midlertidig forskriftsfestet, er det viktig at regjeringen også har ivaretatt den nødvendige fleksibilitet. Ikke minst er dette viktig av hensyn til de store geografiske forskjellene i boligprisutviklingen, understreker han.

De opprinnelige forslagene fra Finanstilsynet ville vært dårlig nytt for mange unge nyutdannede mennesker med god utdannelse og høye fremtidige inntekter.

– Uten stor egenkapital, eller mulighet for pant i foreldres eiendom, ville disse fått større problemer med å komme seg inn på markedet. Det er positivt at regjeringen ikke har fulgt opp disse forslagene, sier Kreutzer.

Hovedtrekk i den nye forskriften

  • Krav til egenkapital på minimum 15 prosent.
  • Avdragsplikt på lån over 70 prosent av boligens markedsverdi.
  • Rammelån kan gis på maks 70 prosent av markedsverdi.
  • Bankene skal legge inn en renteøkning på 5 prosent ved kredittvurderingen.
  • Bankene kan fravike kravene til minimum egenkapital, avdragsplikt og rentepåslag – dog begrenset til ti prosent av innvilgede lån hvert kvartal

Forskriften trer i kraft 1. juli 2015, og skal gjelde til og med 31. desember 2016.

Jan Erik Fåne

Jan Erik Fåne

Kommunikasjonsdirektør

922 13 640 jan.erik.fane@finansnorge.no