Autorisasjon skal sikre god rådgivning

– Kundens interesse skal alltid gå foran rådgiverens og bedriftens interesser, sier daglig leder Siv Seglem i Finansnæringens autorisasjonsordninger, i en kommentar til Nettavisen-saken om finansrådgiveren som føler seg presset av sin arbeidsgiver til å selge fond som gir høyest kick-back til salgsselskapet.

Bilde av en rådgivningssituasjon

De 131 finansbedriftene som har sluttet seg til Finansnæringens autorisasjonsordninger har forpliktet seg til å følge god rådgivningsskikk, sørge for at deres rådgivere autoriseres og legge til rette for at rådgivere kan følge opp sine forpliktelser i tråd med autorisasjonen.

– I dag er det om lag 6 500 rådgivere i banker og rådgivningsselskaper som er autorisert, og som har forpliktet seg til å følge god rådgivningsskikk, sier Seglem.

Kontroll og konsekvenser ved brudd

God rådgivningsskikk er en bransjestandard som bygger videre på eksisterende lovverk, som verdipapirhandellovens § 10-11 om god forretningsskikk og MiFID. Brudd håndteres av Finanstilsynet på bedriftsnivå.

AFRs (Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere) behandler saker der enkeltrådgivere innklages for brudd på god rådgivningsskikk. Gjentagende eller grove brudd på disse reglene kan føre til advarsel eller at man blir fratatt autorisasjonen.

Det er også regler som skal hindre at rådgivere gis direkte avlønning / insentiver til å råselge produkter.

– Vi vet jo ikke om det eksempelet Nettavisen viser til er en autorisert rådgiver eller om bedriften er medlem hos Finans Norge eller har tilsluttet seg AFR, sier Seglem om den aktuelle saken i Nettavisen.

– Det vi imidlertid vet er at det kan være en motsetning mellom kortsiktig og langsiktig tenkning i enkelte selskaper. Salgsmål, inntjeningskrav og kostnadsfokus kan ha en kortere tidshorisont enn god rådgivningsskikk, som legger et lengre perspektiv til grunn. Konsekvensen er at det ikke alltid er harmoni mellom AFRs regelverk og den praktiske arbeidshverdagen til rådgiverne. For at næringen skal nå sine mål med autorisasjonsordningene oppfordres eierorganisasjonene gjennom sine medlemsbedrifter til å sørge for at alle tiltak drar i samme retning, understreker hun og viser til at autorisasjons- og godkjenningsordninger kun er svaret på spørsmål som gjelder kompetanse på individnivå.

– Rådgivningskvaliteten beror også på andre forhold som medlemsbedriftene bør rette søkelyset mot, som arbeid med insentivsystemer, arbeid med holdninger og verdigrunnlag og ikke minst krav til nærmeste leder.