Økonomiske forventninger fortsetter å falle

– Stigende boligpriser og rekordlave lånerenter har slått positivt ut for husholdningene. Det store usikkerhetsmomentet er utviklingen i arbeidsmarkedet, men økende arbeidsledighet ser ennå ikke ut til å skape privatøkonomisk bekymring, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.

God tro på egen økonomi

Norsk økonomi har utviklet seg verre enn forventet det siste året, og den negative utviklingen vil fortsette det neste året, mener flere nå enn i forrige kvartal. Men når det gjelder egen økonomi, er fortegnet motsatt. Det er langt flere som tror at egen økonomi vil bli uforandret eller bedre neste år enn de som frykter en forverring.

Forventningsbarometeret, som er et kvartalsvis samarbeid mellom TNS Gallup og Finans Norge, måler nordmenns tillit til egen og landets økonomi, og om de mener det nå er et godt tidspunkt å kjøpe større husholdningsartikler.

Hovedindikatoren dette kvartalet er den laveste siden vinteren 2008-09, og før det igjen vinteren 2002-03.

Fra frykt til virkelighet

– Tidligere har vi fryktet at svikten i verdensøkonomien vil slå inn i norsk økonomi. Nå ser vi at det faktisk skjer, via fallende og vedvarende lav oljepris, lavere investeringer og betydelige bemanningsreduksjoner særlig i petroleumsindustrien, sier Kreutzer.

Han peker på ferske tall fra SSBs Arbeidskraftundersøkelse (AKU) som viser at arbeidsledigheten nå er over fire prosent, etter å ha vist en stigende trend siden mai i fjor. Det er særlig andelen langtidsledige som øker.

– Samtidig har vi fått et kraftig fall i rentene som har redusert låntakernes kostnader i betydelig grad. Vi skal heller ikke undervurdere betydningen av stigende boligpriser som gjør at mange føler seg rikere og økonomisk sett mer robuste. Dette kan forklare den fortsatt sterke troen på egen økonomi, tross mange negative nyheter om norsk økonomi, fremholder Kreutzer.

Svakt fall i spareviljen

Viljen til å spare dersom økonomien tillater det falt noe i dette kvartalet. Spareviljen ligger fortsatt på et høyt nivå, slik den har gjort hvert kvartal siden finanskrisen for syv år siden.

– Det betyr at mange har bygd solide buffere som de eventuelt kan tære på dersom de opplever en inntektsnedgang. I tillegg har fallet i lånerentene automatisk ført til økt sparing ved at andelen avdrag har økt, gitt uendret nedbetalingstid. Fortsatt høy sparevilje vitner om at husholdninger flest er forberedt på vanskeligere tider, mener Kreutzer, som mener vi må være forberedt på en tøff og smertefull omstilling:

– Det verste for privatøkonomien er selvsagt langvarig arbeidsledighet. Men eventuell inntektsnedgang ved jobbskifte og en generelt lavere lønnsvekst enn vi har hatt de siste årene, vil også påvirke lommeboka. Det er viktig å ta høyde for dette når man vurderer større investeringer og økt låneopptak.

EU nærmer seg Norge

Fallende forventninger i Norge, og stigende i EU, gjør at gapet mellom de to målingene er lavere enn på mange år. Vi må tilbake til 1999, og før det i 1992, under den norske bankkrisen, for å finne mindre forskjell i forventningene mellom Norge og EU. Kreutzer mener stigende forventninger i EU er svært positivt for Norge.

– Det er klare tegn til økonomisk bedring i flere av EU-landene, noe som på sikt vil slå positivt ut i norsk økonomi, sier Kreutzer og viser til at i overkant av 60 prosent av fastlandseksporten i 2014 gikk til EU.
e nivå siden midt under finanskrisen for snaut syv år siden. Men folk flest tror ikke svikten i norsk økonomi vil ramme egen økonomi.

Forventningsbarometeret 2014/2015:

Målingen for 2.kvartal er gjennomført fra 23. til 29. april