Det er de eldste som har de største bankinnskuddene, men det er altså de yngste som øker sparingen sin aller mest.
En viktig forklaring på den sterke spareveksten blant de unge er utvidelsen av BSU-ordningen i 2009, samt at Finanstilsynet i 2010 innførte boliglånsretningslinjer med bestemmelsen om minimum ti prosent egenkapital ved boligkjøp, økt til 15 prosent året etter.
– Det har vært mye medieoppmerksomhet rundt dette, og bankene har fulgt opp retningslinjene på en lojal måte. Konsekvensen er at de unge nå forstår at sparing til boligkjøp ikke bare er smart, men også helt nødvendig, sier Fåne.
Forventer fortsatt økning
SSB-tallene over reflekterer ikke utvidelsen av BSU-ordningen i 2014, både hva gjelder maksimal årlig og samlet sparing. I hele fjor økte BSU-sparingen med fem milliarder kroner, mens økningen i januar i år alene var 1,3 milliarder. Samlede BSU-innskudd utgjør nå oppunder 40 milliarder kroner.
Fåne tror sparetrenden blant de unge vil fortsette.
– I en tid med lave renter blir skattefordelen og de svært gode rentevilkårene på bankenes BSU-kontoer ekstra mye verdt. Mange banker har dessuten etablert parallelle spareordninger som gir samme, gode rente, men som ikke gir skattefradrag, sier han, og legger til:
– Stigende boligpriser i kombinasjon med et krav om minst 15 prosent egenkapital gjør det nødvendig å spare mer for å få fullfinansiert boligkjøpet.